Oppdatert på slutten med IHT-artikkel

International Herald Tribune har en (NYTimes-) sak om saudienes frykt for krig:
“It is hard to say what the princes here fear more – a war in Iraq that leads to chaos or a war that brings democracy to the Arabian peninsula”.

Sitat: “I am sure that if Iraq becomes a new kind of democratic state, those people in Iraq will put great pressure on these regimes – they will have to change or be overthrown,” said a stalwart of Saudi Arabia’s business establishment and friend to the crown prince for 40 years. He has counseled his royal friend unsuccessfully to open the society and create a transparent, democratic state. He spoke on the condition that his name not published.
.
“When Iraq changes, it is going to be a turning point in the history of the Middle East,” he said.

Et sidespor, europeisk krigshistorie:

IHT har i sin papirutgave torsdag en lengre sak skrevet av den tyske forfatteren Peter Schneider med overskriften “Seeing Germans as victims, too”. Spiegel kjører en serie artikler om en ny bestseller om tyskernes lidelser mot slutten av andre verdenskrig, omtalt også i Boston Globe og sier at det begynner å bli greit å sidestille tyske lidelser med lidelsene som tyskerne/nazistene påførte sine ofre. At tyske sivile led fryktelig vet vi, men avsporingen skjer når Churchill tillegges hensikter på linje med Hitlers, og folkemord sidestilles med bombing som hadde til hensikt å stanse Hitler. Engelskmennene drev “campaigns of mass extermination” med Churchills velsignelse.

Relativiseringen ser ut til å gå langt i retning av det som har vært historierevisjonistenes gebet hittil. Hitlers skyld i tyskernes lidelser blir borte, at han ofret tyskerne. Hitler ville ofre tyskerne hvis de ikke vant krigen. Hitler var mannen som kunne ha stanset krigen, men gjorde det ikke.

Sitat fra Globe om Jörg Friedrichs bok “The Fire”:

Most controversially, “The Fire” uses a vocabulary previously reserved for Nazi war crimes to characterize the strategy of indiscriminate area bombing that was developed by Arthur T. Harris, commander in chief of the RAF Bomber Command, and endorsed by Churchill. While the book does not explicitly call Sir Winston a barbarian, it characterizes the deeds he authorized as “massacres, “acts of terror,” and “campaigns of mass extermination.”……”The idea for the book, he (J.F.) says, evolved from his work on the Holocaust, which led him to examine the Nazi war-crimes trials. “One of the military commanders accused of civilian massacres in the Ukraine asked the question, ‘What’s the difference between lining people up against a wall and dropping bombs on them?’ I tried to find an answer and couldn’t, other than the fact that the one killing took place horizontally, and the other vertically.”

David Irvings opptatthet av britenes skyld for Dresden (Churchill-hatet, hat mot det britiske, Irvings selvforakt) og venstresidens antiamerikanisme i disse dager med Bush og Blair som jordens største skurker – dette begynner å bli vanskelig å se forskjell på.

Med mindre Peter Schneider (IHT/NYT) har rett – han mener at det som skjer nå “is a gain” – han mener det utvider forståelsen for og åpner tyskernes øyne for ødelegelsene Nazi-Tyskland førte over andre land. Boston Globe og IHT/NYT har vidt ulike versjoner, så da gjenstår det bare å lese “The Fire”!