Hans Rustad 
Bernard Kouchner besøkte Bagdad på fireårsdagen for hans venn, Sergio Vieira de Mellos, brutale død i Canal Hotel. Zarqawis gruppe ville forhindre at FN innledet et samarbeid med irakerne og USA. De lyktes. FN dro sin vei. Kanskje historien ville vært annerledes om de Mello ikke var blitt drept, skriver Paul Berman i sin bok Power and the Idealists som for stor del handler om Joschka Fischer og Kouchner. Fischer fulgte etter Bermans mening ikke idealene fra 68, mens Kouchner gjorde det.
Det er som om disse idealene har fått en ny sjanse i 11. time, med Kouchner som utenriksminister. Han vil åpenbart noe med besøket. Selv sa han at han kom for å lytte til hva irakerne hadde å fortelle.
“Now we are turning the page. There is a new perspective. We want to talk about the future. Democracy, integrity, sovereignty, reconciliation and stopping the killings. That’s my deep aim,” Kouchner said in English after meeting with Iraqi Foreign Minister Hosyhar Zebari.
“We hope that this visit will herald an increased level of engagement by France with Iraq, a level consistent with the activism of its foreign minister,” Zebari said, pointing to Kouchner’s humanitarian efforts as the former U.N. administrator for Kosovo and co-founder of the Nobel Prize-winning aid group Doctors Without Borders.
Det er tydelig at i det minste kurderne vet å verdsette Kouchners humanitære innsats. Kouchner nøyer seg normalt ikke med å dele ut nødhjelp. Han vil endre de politiske rammene. Med folk som Peter Galbraith, Richard Holbrooke kunne han utrette mye. Kouchner har et handlingsrom som Bush ikke har.
Kouchner har tidligere besøkt Darfur. Han akter tydeligvis ikke å sitte på trygg avstand til de vanskeligste konfliktene.
Kouchner said he timed his arrival to mark the fourth anniversary of the attack.
Asked at a news conference if the France was now ready to help the Americans who are mired in Iraq, the top French diplomat demurred and said he was on a fact-finding mission.
“We are ready to be useful, but the solution is in the Iraqis hands, not in the French hands,” he said, adding “I’m not frightened of the perspective of talking to the Americans.”
