– Hykleriet hos den politisk korrekte brigaden er virkelig kvalmende. Disse støyende fanatikerne trompeterer konstant sitt engasjement for kvinners rettigheter, antirasisme og beskyttelse av sårbare grupper. Men når man konfronteres med virkeligheten i form av asiatiske menns onde seksuelle utnyttelse av unge, hvite piker, dropper de plutselig sine angivelig elskede prinsipper, skriver Leo McKinstry i The Scottish Daily Express.

Leo McKinstry er en irsk forfatter og journalist, og skriver regelmessig for Daily Mail, Daily Express og The Sunday Telegraph. Han har også skrevet fem bøker, inkludert en biografi om den viktorianske statsmininsteren Lord Rosebery.

McKinstry fortsetter: – I stedet enten benekter de eksistensen av problemet eller verre enda, de samarbeider med misbrukerne ved å angripe dem som forteller sannheten.

I de siste dagene har denne groteske dobbeltmoralen blitt fullt utstilt i kjølvannet av nye bevis på utbredelsen av asiatiske sexbander i vårt samfunn.

I forrige uke ble to muslimske menn fra Derby, Mohammed Liaqat og Abid Saddique, fengslet for voldtekt på flere unger piker etter å ha traktert dem med narkotika og alkohol. Domfellelsen av disse to motbydelige rovdyrene kom på toppen av en rapport fra Jill Dando Institutt for kriminalitet og vitenskap, som advarte mot en stigende forekomst av denne formen for systematisk misbruk begått av pakistanske lovovertredere.

En annen undersøkelse fra forrige uke er basert på en analyse av 17 store rettsforfølgelser siden 1997 om grooming og seksuell utnyttelse av piker i alderen 11 til 16, og viste at av de 56 mennene som ble funnet skyldige var 53 asiatiske.

Som en reaksjon på disse avsløringene forlot tidligere innenriksminister Jack Straw den sedvanlige benektelsen fra det politiske establishment. I et forfriskende fritt språk sa han til BBC at det var et “spesifikt problem” med noen pakistanske menn, som jakter på unge, hvite piker fordi “de tror det er lettkjøpt kjøtt”.

Straws kommentarer har forutsigbart medført en enorm storm. Muslimske grupper kalte hans synspunkter for “dypt krenkende”, mens parlamentsmedlem Keith Vaz sa at Straws bemerkninger var “temmelig farlige”. Administrerende direktør for Barnas Veldedighetsorganisasjon Barnardo, Martin Narey, advarte i håndvridende toner om den potensielle stereotypisering av pakistanske menn.

Moral bør helt klart ikke vendes på hodet med dogmet om politisk korrekthet. I denne forskrudde ideologiske verden ser det ut til at hyperfølsomheten til en etnisk minoritet er mer nidkjært beskyttet enn misbrukte pikers rettigheter.

Den største forbrytelsen er ikke den seksuelle brutaliteten, men at man våger å nevne rovdyrets etnisitet.

Det er fascinerende kontrastere den institusjonaliserte iveren etter å hykle og benekte med den nesten feirende gleden som drev dekningen av barnemishandlingsskandalen i den katolske kirke.

Det var helt riktig å sette et avslørende søkelys på denne kulturen av utnyttelse som påførte så mye lidelse på uskyldige og står i skarp motsetning til den kristne lære om medfølelse, men mediene og den politiske eliten har på skammelig vis latt være å ta den samme energiske tilnærmingen til asiatiske sexbander.

Å innrømme sannheten ville være å innrømme at Storbritannias multikulturelle eksperiment er mislykket. Eventuelle vanskeligheter med opprettelsen av Det nye Storbritannia skyldes utelukkende rasismen blant hvite mennesker. I fortellingen om den sosiale forandringen må etniske minoriteter alltid settes i et positivt lys, de kan aldri bli sett på som undertrykkere, kun som ofre. Det er derfor det har vært en så langvarig cover-up av asiatiske sexforbrytelser. Illusjonen om multikulturell suksess må opprettholdes, selv på bekostning av sannheten og barnslig uskyld.

Det samme gjelder motviljen mot å ha en ærlig debatt om tvangsekteskap, islamsk ekstremisme, knivkriminalitet eller bandekriger.

Som moren til en misbrukt pike fra Blackburn sa: “Folk er redde for at det vil starte raseopptøyer, men det er denne oppfattelsen av rasisme som setter opp barrieren. ”

En indikator for denne mentaliteten hos våre lokale ledere var West Yorkshire-politiets avgjørelse om å kreve at Channel 4 utsatte visningen av dokumentarfilmen som fokuserte på forekomsten av asiatisk grooming av hvite piker i Bradford i 2004.

Men bare problemets omfang betyr at establishment ikke lenger kan holde på den skitne hemmeligheten. Det er absurd å late som om dette ikke har noe med islam å gjøre. Bare de politisk trangsynte nekter å se at muslimsk kultur fremmer en aggressiv misogyni mot kvinner, som ofte blir behandlet som lite annet enn kveg.

Muslimske menns holdning til kvinner utenfor deres tro kan bli enda mer nedlatende, da disse betraktes som vantro blottet for enhver moral.

En hvit kvinne fra Bradford som gjentatte ganger ble voldtatt av en muslimsk hallik minnes: “Han fortalte meg at jeg fikk ham til å gjøre fordi jeg var syndig, ikke en sann troende, at han ikke ville gjøre det hvis jeg var en muslim.”

Det er en tragedie at de kulturelle verdier i Pakistan, et av de verste samfunnene på jorden, skulle bli innført engros i vår nasjon.

Jack Straw, som er parlamentsmedlem for Blackburn, benyttet kanskje kraftig språkbruk forrige helg, men vi bør huske på at han i 13 år var en nøkkelfigur i Labour-regjeringen som rev i stykker sammenhengskraften i Storbritannia med sin ideologiske begeistring for masseinnvandring.

Det er takket være Straw og hans kumpaner at deler av våre urbane landskap nå ligner Islamabad, komplett med burka, sharialover, politisk korrupsjon og undertrykkelse av kvinner. De sådde vinden, og vi høster storm.

Scottish Daily Express: DENYING AN ETHNIC LINK IN SEX GANGS CASE IS BLINKERED by Leo McKinstry