En ny doktorgrad viser at over 70 prosent av rektorene i Vest-Agder ønsker å beholde dagens formålsparagraf om kristen-humanistisk forankring i skolen, mens bare 40 prosent av rektorene i Oslo-skolene deler denne oppfatningen.

Flertallet i Oslo ønsker en myk-sekularisme som går i mer flerkulturell retning.

Olav Hovdelien har tatt doktorgrad på temaet
Den multikulturelle skolen – hva mener rektorene? Grunnskolerektorer, skolens verdiforankring og religions- og livssynsundervisningen
ved Universitetet i Agder.

70 prosent av utvalget svarte på spørreundersøkelsen, men avviket er signifikant nok til å vise en trend: rektorene i Oslo-skolen ønsker å løsne båndene til kristen kulturarv (det er ingen som går inn for rekristning av skolen), dvs. at kristendommen ikke skal ha noen dominerende eller priviligert plass. I stedet snakker de om “norske verdier” og “norsk kultur” som grunnlag for undervisningen, uten at det er klart hva dette er, eller om det i det hele tatt gir en mening hvis man kutter ut kristen kulturarv.

Det er bemerkelsesverdig at bare 24 % av rektorene i Oslo-skolen er fornøyd med dagens ordning, med RLE-fag, hvor det undervises i ulike livssyn. Formelt heter det i formålsparagrafen at undervisningen skal være forankret i kristen-humanistisk kulturarv, men i praksis har lærerne stor frihet til å legge vekt på andre religioner.

Men heller ikke dette fleksible systemet er tilstrekkelig for Oslo-rektorene. Et flertall ønsker å fjerne kristen-forankringen.

De har ingen felles konkret forestilling om hva som bør være verdigrunnlaget, men deler en forestilling om at all mennesker deler noen av de samme verdier, skriver Hovdelien.

Rektorrollen har de senere år endret seg. De er formidlere av signaler ovenfra, mer enn lojale nedover. At de inntar en slik flerkulturell attityde sier noe om hvilke vinder som blåser fra toppen og nedover: båndene til kristen kulturarv skal løsnes. Hvordan denne kulturarven skal overleve hvis den ikke skal ha noen favorisert status – dvs. hvor det slås fast at dette er norsk kultur – sier ikke rektorene eller studien noe om.

Det er det spørsmålet som heller ikke myndighetene besvarer.

It transpired that a remarkably large proportion of the headmasters in Vest-Agder are satisfied with the current state of affairs. 71% of the headmasters in Vest-Agder objected to changes in the object clause, whilst only 24% of the headmasters in Oslo desired to maintain the status quo. Similarly, 76% of the headmasters in Vest-Agder were happy to retain the present shape of the Religious Education, whereas only 41% of the headmasters in Oslo shared this contentment with the present structure of the subject. It is undeniable that the headmasters in Vest-Agder emerge as more reluctant to embrace change than their colleagues in Oslo.

What about the differences between the headmasters in the two counties? As many as 81% of the headmasters in Vest-Agder replied in the affirmative to the question of whether the state educational sector should retain a Christian basis, whereas only 41% of the headmasters in Oslo shared this view. Correspondingly, 71% of the headmasters in Vest-Agder were satisfied with the object clause as it had been worded until 2009, against only 24% of the headmasters in Oslo. In other words, the geographical differences are considerable. This difference remains even if the sex and age of the headmasters are taken into consideration. In conclusion, geographical factors are decisive in determining the attitude of the headmasters to what kind of object clause they favour.