Det er ettermiddag og jeg sitter med Aftenpostens debattsider.  Mine øyne henger seg fast i et innlegg skrevet av Kjell Arne Dahle fra Skedsmokorset. Han ble arbeidsledig før sommeren og søkte jobb hos en snekker i Akershus. Den store overraskelsen med hans  historie er at det kan være et handicap å ikke snakke polsk når man søker jobb i Norge.

Jeg ringte opp og fikk snakke med daglig leder, som er norsk. Han spurte om jeg kunne polsk, fordi det var en nødvendighet da alle de andre som jobbet der var polske. Han sa videre at det sikkert ville bli kjedelig for meg å jobbe sammen med noen som bare snakket polsk. Dermed ble jeg vurdert som ikke aktuell for den jobben.

Med andre ord sa han at et kriterium for å få jobb i hans bedrift som utfører jobber i Norge, er at jeg må kunne snakke polsk.

Kjell Arne Dahle stiller et stort spørsmål ved konsekvensene av innvandringspolitikkeni Norge:

Er dette konsekvensen av at vi som nasjon er åpne og slipper andre nasjonaliteter  inn på vårt arbeidsmarked? For meg er dette helt ufattelig, drømmer jeg? Nei, dette er Norge i dag.

Leserinnlegget var ikke å finne på nett, men sto på trykk i Aftenposten onsdag 31.august.