Noe av det som gjør en mest skeptisk til mulighetene for at de arabiske statene utvikler noe i nærheten av et demokrati slik vi kjenner det, er blant annet det svakt utviklede sivilsamfunnet. Derfor er det svært oppløftende når man hører om eksempler på beundringsverdig sivilt mot i disse landene, også mens de herjes av krig.

En av Ghadaffis styrker hadde i midten av juni til hensikt å ta i bruk de romerske ruinene Leptis Magna øst for Tripoli for militære formål, idet de satte sine forhåpninger til at vestmaktene ville være fintfølende nok til ikke å bombe disse vidunderlige historiske minnesmerkene — et alternativ som man av opplagte taktiske grunner lot det herske tvil om.

Risikoen for at Leptis Magna ikke ville komme uskadd fra krigen i Libya, hva enten det skulle skyldes plyndring eller bomber, var noe Ahmed Mahjub, øverste arkeologiske ansvarlige på stedet, hadde tenkt over på forhånd. Ikke bare hadde han allerede i april pakket inn de mest uerstattelige gjenstandene som uten vanskeligheter lot seg flytte, og murt disse inne. Da de stridende troppet opp, forsøkte han også med list og lempe å overtale deres ledere til å dra sin vei.

Til Roberto Bongiorni hos Il Sole 24 Ore forteller Mahjub at det som i realiteten fikk Ghadaffis øverstkommanderende på stedet — som ikke var totalt ufølsom for de romerske ruinenes verdi — til å gi etter for hans anmodning, var at to hundre mennesker blant lokalbefolkningen hadde stilt seg opp foran ruinene. Dag og natt voktet sivile de arkeologiske skattene — Septimius Severus’ triumfbue, amfiteatret, markedet, templer, romerske bad og mye annet — som levende skjold. Offiseren hadde muligens også tiden etter krigen i bakhodet? Resultatet ble uansett at det overhodet ikke forekom tap eller ødeleggelser, stikk i strid med det krigspropagandaen av og til hadde hevdet.

Et spørsmål som trenger seg på er hvordan det vil gå med Leptis Magna og andre minnesmerker dersom islamistene vinner økt innflytelse i tiden som kommer. Selv om de fleste av disse nok vil la arkeologene være i fred og ellers innser monumentenes økonomiske verdi, kan det ikke utelukkes at enkelte vil ha til alvorlig hensikt å ødelegge tegn til vestlig påvirkning. Ville disse ha færre skrupler? Som eldgammelt kristent minnesmerke ville det som er igjen f.eks. etter Severus’ basilika således ligge dårlig an.