Nina Hjerpset-Østlie Den tyske Stasi-eksperten Helmut Müller-Enbergs dokumenterer at det var stor Stasi-aktivitet i Norge, men få norske forskere er interessert i å grave i saken.
Etter at CIA fikk hånd om de såkalte Rosenholz-dokumentene fra DDR, som inneholder dekknavn og virkelige navn på tusenvis av Stasi-agenter og uoffisielle medarbeidere i hele verden, overlot det amerikanske etterretningsbyrået informasjonen til myndighetene i landene det gjaldt, og i både Sverige og Danmark har forskere fått tilgang til noe av de respektive lands materiale. Forskningen i Sverige viser for øvrig at mange av Stasi-informatørene var journalister og akademikere.
Men mens norske historikere viser liten interesse for temaet, ber 50 utenlandske forskere norske myndigheter nå om tilgang til materialet som vedrører Norge:
Nå dokumenterer den tyske Stasi-eksperten Helmut Müller-Enbergs at det var stor Stasi-aktivitet i Norge. Blant de norske informantene var et ikke-identifisert par med nære bånd til fagbevegelsen.
Samtidig rapporterer forskeren Birgitta Almgren at informasjonsstrømmen fra Sverige til DDR var langt mer omfattende enn man hittil har trodd. Hun har sammenlignet det svenske politiets etterforskningsmateriale med “fasit” i Stasis eget arkiv.
I dag går 50 utenlandske forskere ut og ber norske og andre nordiske myndigheter stille de viktige Rosenholz-dokumentene til disposisjon, slik at bearbeidelsen av Stasis etterretningsarbeid her kan legges i «seriøs forsknings kjølende bad».
Flere historikere Aftenposten har snakket med mener at den manglende interessen for å forske i norske Stasi-informanter skyldes Lund-kommisjonens konklusjon om at folk på venstresiden i norsk politikk ble ulovlig overvåket, og et påfølgende, feilaktig inntrykk av at alle som var blitt gjenstand for overvåkning var uskyldigheter. Historiker og stipendiat ved UiO, Nikolai Brandal, mener at signalene fra det politiske Norge i forbindelse med Lund-kommisjonens rapport var så kraftige at det antagelig trengs et generasjonsskifte før norske historikere vil nærme seg materialet fra DDR. Han tror imidlertid at tidligere Stasi-informanter fortsatt er synlige aktører i norsk samfunnsliv.
– Det var nok færre Stasi-informanter i Norge enn i Sverige og Danmark. Det jeg har sett i arkivene tyder på at Stasi fikk mesteparten av sin informasjon fra KGB og ikke direkte fra Norge. Men samtidig er det grunn til å gå ut fra at det også i Norge finnes personer som pleide nær kontakt med Stasi og som idag er godt synlige samfunnsaktører, sier han til Aftenposten.no.
– I Sverige var mange av Stasi-informatørene journalister og akademikere. Kan det være en årsak til at det ikke har vært noe stort press på å kartlegge virksomheten i Norge?
– Det er selvsagt et meget godt spørsmål. Man avslører ikke sine venner. Det vil i alle fall være nærliggende å tenke at også slike motiver kan ligge bak, sier Brandal.
Brandal mener at det store fokuset på svært synlige AKP`ere kan ha gjort at andre, mindre støyende aktører på venstresiden har passert under radaren.
– Jeg vil tippe at Stasis norske informanter fantes i SV eller på venstresiden av Ap og i AUF. Og med Arne Treholt som modell antar jeg at det var unge menn med høyt selvbilde og enda større tro på egen viktighet, som lett kunne la seg smigre til å tråkke over de fleste grenser. Jeg ville lett blant ungdomspolitikere som dro på studieturer til østblokken, yngre diplomater og politiske journalister, sier Brandal til Aftenposten.no.
