I en debatt om den økonomiske situasjonen i Tysklands arbeidsgiverforening, tok landets statsminister Angela Merkel i går til orde for en mer koordinert europeisk skattepolitikk, og i Forbundsdagen uttrykte hun i dag sin skepsis mot overnasjonale euro-obligasjoner som løsning på gjeldskrisen, noe italienerne har tatt til orde for.

Merkel gikk i går så langt som til å anbefale traktatsendringer for å kunne gripe inn i budsjettpolitikken til land som ikke respekterer de felles stabilitetsreglene:

Merkel warb für Vertragsänderungen, um bei Regelverstößen von Ländern Eingriffsmöglichkeiten auf deren nationale Budgetpolitik zu erhalten.

Med det peker hun ut veien i retning en full skattepolitisk union for eurosonen, hvilket er en suverenitetsavståelse det kan bli særdeles vanskelig å få alle med på.

Men det spørs vel om hun ikke i det lange løp ville få enda større problemer med å få sin egen befolkning med på å betale mesteparten av regningen for felles obligasjoner, noe som ville garantere for middelhavslandene, særlig dersom disse ikke kan pålegges en opprydning i sine finanser gjennom sentralmaktens inngripen.

Det er ikke godt å si hva som er det minste ondet av disse to, eller om omstendighetene vil tvinge frem noe helt annet. Om det er noe som bidrar til økonomisk usikkerhet, så er det inntrykket befolkningene sitter med av at den europeiske politiske ledelsen ikke ser ut til å vite hvor den vil navigere, og at evnen til å navigere dit uansett ville ha vært liten om den hadde visst det. En hel verdensdel, som ved anledning sågar har luftet stormaktsambisjoner, gir inntrykk av å være en kork på havet.

Frankfurter Allgemeine Zeitung
Merkel bekräftigt Widerstand
Merkel kritisiert abermals Eurobonds-Pläne