Christian Skaug Et av de tristeste resultatene av det siste årets økonomiske krise i Spania, er at mer enn femti tusen mennesker er blitt nødt til å forlate sine hjem fordi de ikke har vært i stand til å betjene boliglånet, hvilket er enn en fordobling sammenlignet med året før, og et tall som er høyere enn for Italia — dels fordi krisen er dypere, dels fordi retten til bolig i teori og praksis veier relativt lavere sammenlignet med retten til å få igjen utlånte penger, og dels fordi vedtakene ofte ikke kan treneres like lenge.
I begge land har disse harde realitetene resultert i flere selvmord, av og til på selve dagen for utkastelse, hvilket har fått kritiske røster til å omdefinere det hele fra selvmord til rettslige mord. Når namsmyndighetene kommer for å tvangsfullbyrde utkastelsen, er de som regel ledsaget av en låsesmed som skifter lås på ytterdøren, slik at de utkastede ikke lenger kan komme seg inn i sitt gamle hjem. Flere i bransjen har fått samvittighetsproblemer av å gjøre det de kaller “den skitne jobben for bankene”.
I Pamplona i Spania, hvor det ble gjennomført 700 utkastelser i 2012, har låsesmedenes bransjeorganisasjon nå sagt enstemmig stopp: Deres medlemmer vil ikke lenger bistå offentlige tjenestemenn ved utkastelser, og boikotter derfor forespørsler om å skifte lås. Ifølge organisasjonens talsmann Iker de Carlos vil de ikke lenger være medskyldige. Han presiserer at de ikke er revolusjonære, men at de vil bidra til å finne bedre løsninger på det de mener er en urett.
Ved å gi avkall på slike jobber, vinker de samtidig farvel til det som i disse tider er en ikke helt ubetydelig del av inntektene sine. Det hele må sies å være en nokså singulær menneskelig protest mot å være et tannhjul i et rettslig og finansielt maskineri som oppleves nådeløst.
