Jada, når Europa handler kan det vanskelig unngå å manifestere sine indre problemer, sine talløse svakheter, sin kolonihistorie, interessene som bestandig ligger under, den fransk-tyske antipatien, den britiske irritabiliteten… enig i det. Men situasjonens alvor gjør at vi legger dumhetene bak oss. Det er en slags livets eksamen som tvinger oss til å forstå og vokse.

Hvem ville ha trodd at Europa, og fremfor alt Frankrike, den politiske korrekt­hetens mester, endelig skulle våge å benytte uttrykket “islamsk ekstremisme” uten å begrense seg til å skjelve, uten å nøye seg med å tilsløre det hele med ord som får alt til å fortone seg som noe fjernt. Men det er altså skjedd. Jihadismen truer oss. Det er en krig. Al Qaida er farlig, for hvis det tar over en stat, kan det gjøre erobringer i Afrika og derfra planlegge terror hos oss, i Europa.

Al Qaida truer eller truet med å utvide sitt territorium fra nord til sør i Mali, til Konna og Mopti og siden helt til hovedstaden Bamako. Hvis de hadde lyktes eller en dag lykkes med det — ikke bare for egen maskin, men hjulpet av den fremvoksende hæren av jihadister i Afrika og Midtøsten — ville de hatt muligheten til ikke bare å opprette et strengt sharia-diktatur (92.000 flyktninger i Mbera, Mauretania, kan fortelle at terrornettverket “påtvinger Malis muslimer sharia med geværmunningen”), men også å bruke vunnet terreng til å skaffe seg territoriell dominans i nærområdene.

Som deres åndshøvding al Banna sa i 1928: “Det ligger i islams natur at den må utvide sin jurisdiksjon til alle land, og sin makt til hele verden.” Dette er al Qaidas plan, og den deles av grupper i Algeria, Saudi-Arabua, Kuwait, Sudan, Somalia, Oman, Jordan… Deres styrke har gjort seg enormt gjeldende flere steder i den arabiske vårens forvirring, preget som den har vært av Det muslimske brorskapet og vår egen svakhet.

Mali så ut til å bli lett match, men Europa våknet altså, hvordan det nå enn skjedde.

Ikke hele Europa, og ikke helt våken ennå, men man begynner å forstå et og annet. Når de algirske militsenes leder Mokhtar Belmokhtar (som er av afghansk avstamning) forlanger to av al Qaidas globale superterrorister løslatt, er det styrken og de globale ambisjonene til bevegelsen sin han snakker om.

Du skal se at vi nesten har skjønt det nå.

Opprinnelig i Il Giornale den 21. januar 2013.