David Camerons EU-tale i dag morges var på mange måter et ekko av Mar­ga­ret Thatchers Brügge-tale for et kvart århundre siden: Storbritannia ønsker ingen sterk sentralmakt i EU med sitt demokratiske underskudd, men et fellesskap av suverene nasjoner i et velfungerende og konkurransedyktig fellesmarked.

I tiden som er gått siden da, har svært lite beveget seg i den retningen øyriket ønsker. Og statsministerens budskap var da heller ikke til å ta feil av: EU må reformeres, ellers vil Storbritannia høyst sannsynlig forlate unionen.

Dette siste er ikke noe Cameron ønsker, og han vil utsette en britisk folkeavstemning så lenge at han kan be velgerne ta stilling til et mer hensiktsmessig tilknytningsforhold til EU. Det er nok politisk klokt, og kanskje den beste løsningen for alle parter.

Frankrikes utenriksminister kaller det “høyt spill”, et uttrykk for sviktende demokratiforståelse som i seg selv er en del av forklaringen på den brede misnøyen i det modnere demokratiet på den andre siden av kanalen. Hva skal man kalle det når resultatet av en politisk prosess er gitt på forhånd?