Christian Skaug I et par solide stykker journalistisk håndverk kan Aftenposten opplyse om at det ligger nesten sju hundre volds- og seksualforbrytelser hos Oslo-politiet hvor det ikke er avgjort hvorvidt det skal reises påtale, og en femtedel av sakene har ligget i mer enn ett år. Selv gamle drapssaker må nedprioriteres hvis det dukker opp nye, for ikke å snakke om voldtekter eller kjønnslemlestelser.
Etterforskningskapasiteten i voldssaker er altså ikke i nærheten av å være god nok, og kan neppe påregnes å vokse tilstrekkelig i takt med tilstrømningen av mennesker fra kulturer med større voldstilbøyelighet. Etterforskere har høyt sykefravær, og flere ser seg om etter ny jobb.
Oslo politiforenings leder Kristin Aga sier at drapssaker koster mer enn før.
– Vi har sett dette komme over tid. I dag må vi betale for overvåkningsvideoer og nyere teknologi samtidig som tolkeutgiftene har økt kraftig i takt med at flere utenlandske personer begår straffbare handlinger.
Prinsippet i norsk rett om at straffeforfulgte personer uten norskkunnskaper har rett til tolk bekostet av det offentlige i alle ledd av straffeprosessen, foruten oversettelse av relevante dokumenter, er ikke bærekraftig med ytterligere innvandring. Det er altså ikke bare velferden som er uforenlig med masseinnvandringen, men også rettssikkerheten. Som om det trengtes flere grunner til å avblåse tøvet, liksom.
