Christian Skaug The Times skriver at mange syriske ungdommer som holder til i Zaatari-flyktningeleiren en drøy mil inne i Jordan, nærer et sterkt ønske om å reise tilbake til Syria for å kjempe. Flere av dem har grusomme opplevelser bak seg.
Majah, 14, lost his cousins in the regime bombing of Daraa and yearns to avenge their deaths by joining the Free Syrian Army.
“I see other teenagers leaving to fight and I want to go as well, to get rid of Assad,” he says. Others, much younger, parrot the same sectarian hatreds they have heard from adult refugees, reflecting the anti-regime sentiments in the Sunni-dominated town of Daraa, where the uprising began.
Mens parabolantennene og den nattlige lyden av bomber på den andre siden av grensen sørger for stadige påminnelser om utviklingen i krigen, og barna leker “regime mot opprørere” i stedet for politi og røver, utnytter opprørerne – i hovedsak jihadister – det mentale klimaet til å hjernevaske og rekruttere unge til kamp i hjemlandet.
In the gloom of a prefabricated trailer, the boys sit hunched in a row, their faces lit by the computer screens. Mohammed, 9, hammers his fingers on the keyboard, unleashing a pixelated machinegun until the screen fills with spattered blood.
“Yes!” he crows, slapping his tiny, defeated neighbour before explaining why the game, Counter-Strike, has become the most popular diversion for the thousands of young, restless boys of Zaatari refugee camp. “It teaches us how to fight jihad.”
The bubbling cauldron of Zaatari, fed daily with fresh tales from the front, has provided rich pickings for rebel recruiters. Recruiting is officially banned in the camp, and remains a highly sensitive issue for the Jordanian Government. In some cases, it is overt, with preachers issuing calls to arms from their makeshift mosques; in others, the lines are more blurred, conversations over tea inside someone’s tent that linger over the glories of battle.
Abu Abdul, a rebel fighter bringing his pregnant wife to safety at Zaatari last week, admits he is not always honest about the realities of war when seeking new recruits from the camp. He shows them mobile phone footage of a recent battle in Daraa, emphasising high-octane excitement above the deprivations and death.
I slike omgivelser, hvor det blant andre oppofrelser krever stor anstrengelse å gi barna en mentalt noenlunde sunn oppvekst, er det ikke vanskelig å forstå at mange foreldre gjerne vil ta dem med til Europa.
Men gitt at også ungdommer som er vokst opp i trygge europeiske omgivelser, søker seg til Syria-krigen etter å ha blitt utsatt for skadelig ideologisk påvirkning her, sier det seg selv at heller ikke unge syrere vil være vaksinert mot den risikoen ved ankomst til vår verdensdel.
Med den bevisstheten kan et spontant omsorgsinstinkt ved nærmere ettertanke erstattes av en form for selvoppholdelsesdrift. For har ikke et forholdsvis fredelig samfunn et visst behov for å holde den latente volden i Zaatari-leiren og andre steder på avstand? Hvor mange gutter som Majah har Sverige tatt imot?
