Hans Rustad Vladimir Putin og den russiske eliten frykter hverken USA eller EU. Forklaringen er enkel: penger. Den russiske eliten har lært den europeiske eliten å kjenne. Det eneste europeerne bryr seg om er penger.
Det kan være europeerne snakker om menneskerettigheter og konvensjoner. Men når det kommer til stykket er alt de bryr seg om penger; ingen spørsmål blir stilt. Russerne har investert hundrevis av milliarder i Europa og ingen spørsmål blir stilt. Tvertimot; europeerne ønsker dem velkommen med åpne armer.
Russerne har kjøpt opp dyre eiendommer, de sender barna sine på eliteskoler, og investerer i skatteparadis.
Det gjør russerne sårbare. EU kunne beslaglegge alle de svarte pengene med et pennestrøk. Men det kommer ikke EU til å gjøre. Russerne vet at europeerne har solgt seg. Til Mammon. Det er den eneste guden de tilber.
Ben Judah tegner et lite flatterende portrett av europeerne i en artikkel i Politico. Den virker korrekt. Yale-historikeren Timothy Snyder sier det samme: russiske selskaper har infiltrert Europa, de kan spillet og vet hvordan det virker. Penger trumfer alt.
Europas elite handler som ledelsen for et stort hedgefond; den foretar seg aldri noe som truer høna som legger gulleggene.
Slik kommer også EU til å reagere denne gang. Putin tar det med ro.
Sjokket
Sjokket europeerne føler over Ukraina er like mye sjokket over at deres verden raser sammen. De vet innerst inne at de står avslørt for hele verden. Nå må de vise hva de er laget av; prinsippløse pengemennesker eller mennesker som står for noe. Betyr alle de store ordene om EU noe når det kommer til stykket? Ukraina er sannhetens øyeblikk. Vet den europeiske eliten innerst inne at de kommer til å svikte? Både ukrainerne og Europa? Et nederlag i Ukraina, en hjelpeløs kapitulasjon vil påføre EU et enormt prestisjenederlag. Putin kommer til å kjøre kniven helt inn og la den sitte der. Lenge.
Når journalistene skriver at hverken USA eller EU har noe verktøy i skuffen, ingen instrumenter de kan straffe Putin med, er det feil. Russerne har lagt alle gullegg i den vestlige kurven, men Vesten tør ikke røre dem.
Once Russia’s powerful listened when European embassies issued statements denouncing the baroque corruption of Russian state companies. But no more. Because they know full well it is European bankers, businessmen and lawyers who do the dirty work for them placing the proceeds of corruption in hideouts from the Dutch Antilles to the British Virgin Islands.
We are not talking big money. But very big money. None other than Putin’s Central Bank has estimated that two thirds of the $56 billion exiting Russia in 2012 might be traceable to illegal activities. Crimes like kickbacks, drug money or tax fraud. This is the money that posh English bankers are rolling out the red carpet for in London.
Idealisme som svakhet
Ben Judah er ikke helt overbevisende på USAs svakhet. Han mener europeerne kunne vært sterkere hvis USA hadde villet, at deres skruppelløshet skjer med USAs samtykke.
Når det gjelder finanskapitalens frie flyt stemmer det nok. Men EU er tross alt svak fordi EU vil ha det slik. Fordi man har opphøyet dialog til statsræsong og cashet inn fredsdividenden uten å sette noe annet i stedet. Europa har nesten ikke forsvar. Hvordan tror det det skal kunne hamle opp med Putin?
Judah er spesielt knusende på Europas hykleri; alt snakket om menneskerettigheter betyr ingenting når det kommer til penger. Det er da man viser hva man har laget av.
Europeerne ser ut til å ha utviklet en særegen form for hykleri; jo mer høystemt man snakker, jo grådigere er man. Statens pensjon utland kan være et eksempel. Det er nå på over 5.000 milliarder, det er bygget på olje og gass. Likevel snakker regjering, Storting og miljølobbyen nå om å kaste kull, gass og olje ut av investeringsporteføljen. Man vil snu ryggen til det som har skapt rikdommen. Hvor hyklersk går det an å bli?
Russerne er selvsagt enda mer kyniske, og de nyter å henge europeerne i deres eget hykleri. De har ingen illusjoner, ikke om seg selv eller verden. Den er brutal, og Putin ønsker å gni europeernes “tryner” ned i søla.
Moscow is not nervous. Russia’s elites have exposed themselves in a gigantic manner – everything they hold dear is now locked up in European properties and bank accounts. Theoretically, this makes them vulnerable. The EU could, with a sudden rush of money-laundering investigations and visa bans, cut them off from their wealth. But, time and time again, they have watched European governments balk at passing anything remotely similar to the U.S. Magnitsky Act, which bars a handful of criminal-officials from entering the United States.
Magnitsky-loven er oppkalt etter Sergej Magnitsky, advokaten som tok opp kampen med russiske skattemyndigheter som raidet et av Russlands største utenlandskeide hedgefond. Tjenstemenn stjal flere hundre millioner, og da Magnitsky forfulgte saken kastet de ham i fengsel og lot ham dø.
Dette opprørte ganske mange maktfulle mennesker og president Barack Obama ble tvunget til å sette et antall russere på en svarteliste. Foreløpig bare et titalls navn, og noen ukjente. Ikke storstilt, men viktig symbolsk. Europeerne har ikke gjort noe tilsvarende. Man later som ingenting.
Det er dette russerne har fått med seg. Russerne kjenner europeernes skitne svakhet; penger.
The Kremlin thinks it knows Europe’s dirty secret now. The Kremlin thinks it has the European establishment down to a tee. The grim men who run Putin’s Russia see them like latter-day Soviet politicians. Back in the 1980s, the USSR talked about international Marxism but no longer believed it. Brussels today, Russia believes, talks about human rights but no longer believes in it. Europe is really run by an elite with the morality of the hedge fund: Make money at all costs and move it offshore.
http://www.politico.com/magazine/story/2014/03/russia-vladimir-putin-the-west-104134.html?hp=t1#.UxOM0yTePhw
