Nina Hjerpset-Østlie Bystyret i Birmingham har varslet om en islamistisk kampanje som pågår på et antall skoler. De har mottatt dokumenter som viser at ikke-muslimske lærere blir utsatt for fiktive anklager slik at islamske fundamentalister kan få byttet dem ut med sine egne radikale lærere. Kampanjen skal ha vært gjennomført ved flere skoler og dokumentasjonen viser at det planlegges å utvide til andre byer med raskt voksende muslimsk befolkning, som Manchester og Bradford.
Det er ikke bare ikke-muslimer som skal ha blitt utsatt for islamistiske kuppmetoder. En moderat muslimsk, kvinnelig rektor ved en av de 12 aktuelle skolene, forteller til Daily Mail at hun i sin tid ble presset ut av samme taktikk og at hun er skremt av dokumentasjonen fra Birmingham:
A Muslim headmistress told last night how she was driven out of her job by extremists bent on taking over state schools.
Her school is one of 12 apparently targeted by Islamic fundamentalists in a plot dating back two decades.
In a letter seen by the Mail, a fanatic brags about enlisting four radical parents to help oust her in 1993.
She said: ‘I was the victim of a pernicious, well-orchestrated smear campaign I have never been able to recover from.
‘People need to know this is a dangerous, well-organised and sinister group who have the capacity to destroy. They are producing fear in society and playing on paranoia. They are extremely powerful.’
Den tidligere rektoren mener at hun ble ansett som en fiende fordi hun var for moderat. Hun ble konfrontert med et antall beskyldninger, inklusive om økonomiske uregelmessigheter. Til tross for at hun hevdet sin uskyld, fikk hun sparken i 1994.
She added: ‘I was involved in a campaign so nasty that, since I lost the headship, I’ve never been able to raise my head above the parapet.
‘I was shocked to read this letter after 20 years and I am genuinely scared by it.’
Details of the extraordinary plot, which have been referred to the police, emerged on Friday after the letter was passed to Birmingham Council and a number of newspapers.
The unnamed author admits making false claims against several teachers in Birmingham in order to oust them.
Brevet identifiserer navngitte skoler som mål og det blir oppgitt navn på skoleledere som skal ha blitt fjernet som følge av kampanjen med falske oppsigelsesbrev og falske beskyldninger om juks og finansielle uregelmessigheter.
Dersom brevet er ekte og opplysningene stemmer, er det nytt at islamistenes kuppmetoder er satt i system. Men selve fremgangsmåten er slett ikke ny. En lignende sak endte i 2009 i full oppreisning og økonomisk erstatning til en kvinnelig rektor som ble utsatt for en svertekampanje av muslimske fundamentalister.
Saken om Erica Connor og New Monument School forteller imidlertid lite om islamistenes styrke, men desto mer om det omgivende samfunns ubegripelige svakhet i møtet med religiøst betinget bølleadferd. Politisk korrekte byråkrater og institusjoners redsel for å gripe inn overfor islamisters åpenlyse maktsøken er påtagelig, og dommeren som behandlet saken i 2009 unnlot da heller ikke å påpeke deres svikt.
De ikke bare sviktet, de legitimerte islamistenes løgner og bøllemetoder. For til tross for at en granskning ikke fant tilstrekkelig bevis som støttet islamistenes klager om rasisme ved skolen, påsto man likevel at rektor og andre styremedlemmer ved skolen hadde gitt “indirekte uttrykk for islamofobi ved sin ignoranse og frykt for å miste kontrollen” – altså til islamistene som iverksatte kampanjen, som man faktisk fant bevist at pågikk – over skolen, som frem til det islamistiske overtagelsesforsøket var offentlig og sekulær:
I mars 2009 ble Erica Connor, hvis helse og karriere ble ødelagt av falske anklager om rasisme, islamofobi og religiøs diskriminering tilkjent over 4 millioner kroner i oppreisning. Rektor Erica Connor ble tvunget til å førtidspensjonere seg i 2005 på grunn av stress i forbindelse med at styret for New Monument School gjorde henne til syndebukk ved å hevde at hun var en islamofob. Connor har ikke undervist siden.
Britisk høyesterett konstaterer at Surreys County Councils – de lokale myndighetene – “uttalt tolerante” representanter i utdanningsetaten (Local Education Authority, LEA) lot være å hjelpe Connor fordi de bekymret seg mer for klager til det britiske diskrimineringsorganet Commission for Racial Equality (tilnærmet lik vårt Likestillings- og diskrimineringsombud) enn for hva rektoren ble utsatt for på skolen.
Connor-saken har også en annen side; offisielle representanter later til å være så ivrige etter å fremstå som politisk korrekte at de ofte underkaster seg fortalere for radikal islam – selv om dette slett ikke reflekterer ønskene til resten av det muslimske miljøet.
På bakgrunn av Surrey County Councils opptreden og manglende støtte til Connor, har Høyesterett beordret dem til å betale over 4 millioner kroner i erstatning for psykisk skade, tap av inntekt og pensjon, medisinske utgifter og en prematur slutt på en karriere hun var glad i.
Connor overtok som rektor på New Monument barneskole – der 80 prosent av elevene var muslimer og 90 prosent hadde engelsk som andrespråk – i 1998, og gjorde det bemerkelsesverdig godt. Det er dokumentert at elevenes testresultater ble vesentlig forbedret i løpet av hennes første år som rektor. I 2001 ble Connor invitert til statsministerens kontor i anerkjennelse av resultatene hun og elevene hadde oppnådd.
I 2003 forsøkte imidlertid skoleledelsens tre nye medlemmer – den britiske konvertitten til islam, Paul Martin (57) (som forøvrig ikke hadde barn ved skolen), Mumtaz Saleem, utnevnt av de lokale utdanningsmyndighetene, og Sofia Syed (som heller ikke hadde barn på New Monument) – å overta både skolens styre og selve skolen.
Både Martin og Saleem var aktive i den lokale moskèen Shah Jahan – Martin som leder av moskèens utdanningskomitè – og forfulgte sin egen agenda for å med makt forvandle den lokale, sekulære barneskolen til en islamsk, trosbasert skole. Med deres aggressive kampanje med ubegrunnede beskyldninger om rasisme og islamofobi lyktes Martin og Saleem i å ødelegge det som hadde vært en modellskole, og reduserte den inspirerte rektoren til et nervøst vrak.
I domspremissene fra Høyesterett heter det at man anser Martins og Saleems hensikter bak kampanjen mot Connor som bevist.
The judge, Mr John Leighton-Williams, QC, said: “I am satisfied that they sought to monopolise governors body meetings with a view to imposing their own agenda and were prepared to do so regardless of the interests of the school and anyone who resisted that agenda.”
He said it was “not unreasonable” for Mrs Connor and the school’s staff “to consider that there was an agenda to convert New Monument to an Islamic faith school”. ‘What was that agenda? It was at the very least to introduce an increasing role for the Muslim religion in New Monument School.’
The judge said the council’s ‘excessive tolerance’ of the Muslim governors’ behaviour, its ‘misplaced sympathy’ for Mr Martin – and its failure to provide Mrs Connor with proper support were the reasons for her depression.
New Monument er en statseid skole, uten religiøs tilknytning. Da Conner startet som lærer i 1994 var 80 prosent av skolens elever muslimer, og halvparten av skolebarna var oppført i registeret for elever med spesielle behov.
Kampanjen mot Connor startet på det første møtet i skoleledelsen i 2003, da Martin forlangte at skolen måtte begynne med en ikke-nøytral bekjennelse til den allmektige. Allerede på dette tidspunktet hevdet Martin at han følte “spenninger mellom skolen og (det muslimske) miljøet.” De angivelige spenningene var ellers ukjente for de fleste som deltok på dette møtet.
Kort etter skrev Martin til rektoren og påsto at en muslimsk lærer ved navn Rosie Mir skulle ha sagt til ham: “Jeg forteller barna at de skal hive koranen vekk”. Mir skulle også ha sagt at den hellige boken bare burde leses når barna var eldre og kunne forstå den, og at elever ble fortalt at de måtte forlate sin kultur hjemme og bli “snille små engelske barn”. Videre hevdet Martin at en annen kvinnelig ansatt på skolen, Stephanie Roche, skulle ha spurt ham: “Hvorfor må de (elevene) gå i moskèen? De kan ikke engang lese engelsk. Det er så meningsløst”.
I sitt svar skrev Connor at begge kvinnene benektet hans påstander på det mest bestemte. Hun gjorde i tillegg oppmerksom på at hun hadde konsultert imamen i Shah Jahan-moskèen, og at han hadde blitt overrasket og perpleks over Martins påstander om at det var dårlige relasjoner mellom skolen og moskèen. Connor skrev samtidig til lederen for LEA og advarte om at situasjonen var i ferd med å bli “ekstremt vanskelig”. I dette brevet brukte rektoren for første gang frasen “skjult agenda” i forbindelse med Paul Martins oppførsel. Hun skrev også at elevers foreldre hadde fortalt henne at det var fremmet forslag om at New Monument burde bli en islamsk skole, og la til at hun i så fall ikke hadde noen problemer med å være rektor for en trosbasert skole, dersom de lokale innbyggerne ønsket noe slikt.
LEA svarte ikke på Connors henvendelse, men Paul Martin fikk det travelt med å klage til de lokale myndighetene om at han følte seg “traumatisert” og mobbet av de andre styremedlemmene ved skolen. Som en følge av dette led han av “søvnløshet, kaldsvette, konsentrasjonsvansker, dårlige resultater på jobben” og forstyrrelser i familielivet. Videre skrev han at han ikke var overbevist om skolen gjorde alt den kunne for å “proaktivt unngå anti-muslimske følelser på skolen”.
I et notat skrevet av en LEA-representant heter det på dette tidspunktet om Paul Martin: “Han tar alt bokstavelig… og man undres på om han ikke har en skjult agenda. Han er svært aktiv i den lokale moskèen og har potensiale til å skade skolens rykte”.
I juni 2004 fant et nytt møte i skoleledelsen sted. Igjen kom Martin og Saleem med en hissig utlegning til rektor Connor om behovet for et nærmere forhold mellom islam og skolen. Til sist forlot Connor møtet, “klart oppbrakt” over den aggressive utspørringen.
Etter møtet skrev et styremedlem i skoleledelsen til styreformann Mark Tackley-Goodman og klaget over Saleems fiendtlige holdning og hans “svært fornærmende” påstand om at foreldre som sendte barna sine til New Monument “manglet verdier”. Paul Martin, som derimot delte Saleems holdninger, sendte styreformannen en e-post der han skrev: “Jeg har vært muslim i 25 år, og jeg har aldri hatt noen personlig opplevelse av islamofobi. Jeg beklager å måtte si at det har forandret seg etter at jeg ble styremedlem.”
Ikke overraskende mistet Tackley-Goodman tålmodigheten ved disse beskyldningene. Han skrev til LEA og klagde på både Martin og Saleem, og la til at han mente at tiden var overmoden for at LEA grep inn og foretok en granskning.
Men LEA var ikke forberedt på å forsvare staben ved skolen. En senior LEA-representant mente at Martin var “svært rimelig” og langt fra noen bråkmaker, og skrev: “Han (Martin) har gitt klart uttrykk overfor meg at han ikke er ute etter en ensidig trosbasert skole”. Et møte mellom rektor Connor og LEA ble avtalt for å diskutere situasjonen.
På det aktuelle møtet fortalte Connor LEA-representanten at elevers foreldre rapporterte om at det nå ble organisert møter i lokalsamfunnet for å “bli kvitt henne”. Hun var også opprørt over et ekstraordinært “kulturell følsomhetskurs” Sofia Syed hadde arrangert for skolens ansatte. Kursholderne hadde produsert et spesielt diagram som viste idelle islamske verdier i kontrast til engelske ditto – som omfattet blant annet drikking, bruk av narkotika og utenomekteskapelige affærer.
Igjen ba styreformann Tackley-Goodman LEA om å gripe inn. Denne gangen var LEA enig i å foreta en granskning. Granskningen fant sted samtidig med enda et stormende møte i ledelsen, der Martin og Saleem igjen fokuserte på religion.
Atmosfæren ved skolen var nå slik at den muslimske lærerinnen Rosie Mir uttalte at Martins anklager “gjorde henne syk” og hadde drevet henne til å stille spørsmål ved sitt karrierevalg. I november 2004 leverte LEA sin rapport om forholdene ved skolen. Rapporten inneholdt 58 intervjuer, inkludert et med imamen ved Shah Jahen-moskèen.
I rapporten heter det at man ikke har funnet “noen bevis på overlagt rasisme eller religiøse fordommer i styret eller blant skolens ansatte”. I stedet berømmer den både rektor Erica Connor og de øvrige ansatte: “Skolens rektor har etablert et sterkt og entusiastisk lag av lærere som er dedikert til å gjøre sitt beste for sine elever”.
Imidlertid begynte belastningen Martins og Saleems provoserende oppførsel forårsaket å bli synlig: Skoleledelsens sekretær sa opp, og i oppsigelsen skriver hun: “De siste møtene er blitt monopolisert av Paul Martin og Mumtaz [Saleem]… Uforholdsmessig mye tid har blitt brukt på diskusjoner om forhold mellom moskèen og skolen”.
En utdanningskonsulent som deltok på et møte i ledelsen observerte at “bølletaktikk” (bullying) mot majoriteten fant sted. Også hun noterte at begrepet “skjult agenda” nå var en utbredt beskrivelse med hensyn til “kampanjen fra enkelte styremedlemmer for å få en ensidig islamsk skole i stedet for New Monument”.
I mai 2005 stemte styret for å fjerne Paul Martin. Connor fortalte at Saleem etter møtet hadde skreket til henne at de skulle ta henne og at hvis hun trodde at hun skulle slippe unna med dette tok hun feil. I henhold til rutinen i ledelsen gikk Tackley-Goodman av som styreformann, men fortsatte å spille en aktiv rolle i styret.
En uke senere hadde en LEA-representant en samtale med den nye styreformannen; en moderat muslim ved navn Shah. Han opplyste at de militante styremedlemmene “ikke representerte noe muslimsk miljø og hadde blitt fjernet fra sine respektive stillinger/roller i moskèen”. Shah kunne ikke skjønne hvorfor Martin skulle forfølge et mål om en islamsk skole når dette ikke var noe ønske fra resten av det muslimske miljøet.
Spenningene fortsatte å øke, og 14. juni ble en katastrofal dag for skolen. Det var enda et eksplosivt møte, der Tackley-Goodman etterpå hevdet at han hadde blitt truet av Mumtaz Saleem. Han sa også at Saleem hadde kommet med “skandaløse anklager om rasisme” mot rektor Erica Connor. Samme dag innleverte Paul Martin en klage til LEA om at skolen var “institusjonelt rasistisk”. I klagen kritiserer han også at et “omslag på et skole-dokument viser 7 barn, men bare ett av dem er mørkhudet”.
Samme ettermiddag sirkulerte det rykter utenfor skolen om at det var opprettet en underskriftsliste som uttrykte mistillit til skolens rektor. Krenkende grafitti om Connor ble malt på skolens vegger. Ut på kvelden fikk senior LEA-representanter råd av den lokale Klagehåndterings- og likhetskoordinatoren (County Council Complaints Management and the Equalities Coordinator) om å iverksette en uavhengig granskning av klagene mot skolen og skolens rektor. Hvis ikke, “risikerte de å bli rapportert til Commission of Racial Equality”.
I løpet av noen dager ble underskriftslisten presentert. Overskriften var “Vi, de undertegnede, foreldre til barna på New Monument School, har ikke lenger tillit til at Erica Connor utdanner barna våre på en måte som respekterer og setter pris på våre verdier, kultur og arv”. Vedlagt var det to sider som beskrev rektoren som “rasist og islamofob”. Hun hadde, sto det å lese, overført penger fra “brune muslimske barn til hvite barn med spesielle behov”. Man gjorde forbausende nok også oppmerksom på Connors delvis jødiske opprinnelse.
Høyesterettsdommer Leighton-Williams kalte forøvrig denne kampanjen for krenkende og rasistisk under rettsaken i år. Men i 2005 ble den delt ut på lekeplasser og til hjemmene i lokalsamfunnet. Connor fortalte at noen foreldre forklarte henne at de hadde følt seg truet til å underskrive den og at de hadde bedt henne om unnskyldning.
Nå spredte en reell frykt seg blant skolens ansatte. Politiet utstyrte dem med personlige alarmer og rådet dem til å ikke oppholde seg på skolen etter klokken 15. Ved en anledning ble Connor omringet av ungdommer da hun forlot skolen, men en tidligere elev grep inn for å hjelpe henne. Hun beskrev opplevelsen som svært skremmende.
Så hva gjorde det ansvarlige LEA? Det skrev et brev til foreldre og ansatte som dommeren senere beskrev som “ikke klart og entydig støttet staben og rektor Connor”.
Connor fryktet ikke nå bare for sin egen sikkerhet, men var dypt demoralisert. Hun fortalte staben at livet hennes “falt fra hverandre” mens LEA sto passive og så på. En LEA-utnevnt konsulent advarte LEA om at staben som helhet var “dypt krenket av å bli kalt rasister”, og la til at: “det hersker en virkelig atmosfære av frykt og mistenksomhet… Alle er forsiktige med hva de sier og hvem de snakker med. Dette ser ut til å forplante seg i klasserommene”.
Utrolig nok, langt fra å støtte Connor og hennes lojale stab, forsikret imidlertid de lokale myndighetene Paul Martin at de aktet å foreta en granskning på bakgrunn av hans klage®. To personer skulle foreta granskningen, en av dem med muslimsk bakgrunn slik Martin forlangte.
Tackley-Goodman forsøkte en siste gang å engasjere LEA. Han skrev: “Skolen har gjentatte ganger blitt holdt frem som en modell for etnisk- og kulturell integrasjon, og jeg ville helst tro at LEA nå vil foreta seg noe positivt for å styrke dette budskapet i lokalmiljøet.
Dessverre frykter jeg at såkalt politisk korrekthet vil forhindre en rettferdig og balansert håndtering”.
Han fikk rett; LEA ble utsatt for sterkt press.
En fellesuttalelse, angivelig fra “Asiatiske/Muslimske organisasjoner i Woking”, foreslo at på skoler der det “ikke er en majoritet, men et vesentlig muslimsk nærvær” burde det foretas endringer. Disse inkluderte kollektiv islamsk bekjennelse, rekruttering av islamske lærere, justeringer av den nasjonale læreplanen, fasiliteter for fredagsbønn og kleskode for ansatte.
LEA‘s rapport vedrørende anklagene om rasisme ble levert. Forfatterne innrømmet at de ikke hadde funnet “tilstrekkelig bevis som støttet klagen om rasisme ved skolen eller i ledelsen”.
Likevel skriver forfatterne: “Vi mener at rektor, sammen med andre styremedlemmer” indirekte ga uttrykk for islamofobi ved sin ignoranse og frykt for å miste kontrollen”.
Da dommer Leighton-Williams avsa dom i forrige uke bemerket han: “Jeg må si at mange av de synspunktene de (etterforskerne) har gitt uttrykk for, ikke er synspunkter jeg selv ville ha kommet til utfra bevisene som er forelagt meg”.
Connor ble sjokkert over rapportens innhold – og 28 av skolens ansatte signerte et brev til LEA som fordømte rapporten. De skrev at de var skuffet over utdanningsmyndighetene. 21. september ble vise-rektoren sykmeldt på grunn av stress. 6 dager senere fulgte Erica Connor. Ingen av dem har kommet tilbake til New Monument. Connor har ikke undervist igjen.
Med skolen i kaos måtte den britiske skoleetaten (Ofsted) gripe inn, og plassere skolen under spesielle tiltak og utnevne midlertidig rektor og vise-rektor. Den akademiske standarden ble betydelig dårligere. Den påfølgende rapporten fra Ofsted konkluderer med at takket være synkende moral blant lærerne er skolens “standard lav og elevene oppnår ikke adekvate resultater”.
Paul Martin bor fremdeles i området, men er ikke lenger involvert i skolen. Han vil ikke kommentere saken. Mumtaz Saleem har flyttet og har ikke vært mulig å komme i kontakt med. Det samme gjelder Sofia Syed.
Arven etter dem er imidlertid så altfor åpenbar. New Monument, en gang et fyrtårn for det lokale samholdet og god utdanning, ble ofret på alteret til religiøse fanatikere.
The Telegraph: Head teacher who suffered stress from racism accusations wins £400,000 damages
