Politisk redaktør for Die Zeit, Jochen Bittner, har hatt noen opplevelser på Krim som får ham til å lure på om Krim kan bli begynnelsen på et nytt Jugoslavia-sammenbrudd. Hvis Krim imploderer kan Ukraina følge etter.

Det var møte med en serbisk tsjetnik ved navn Bratislav som fikk Bittners øyne opp for et slikt scenario. Bratislav bemannet en kontrollpost på veien mellom Simferopol og Sevastopol. Ved første øyekast virket han fryktinngytende. En riktig krigsherre.

But it turned out the guard, Bratislav, had a good sense of humor. He was Serbian and a member of the Chetniks, a nationalist paramilitary, he told us. He and four comrades had been called in a few days ago from Kosovo by pro-secession “Cossacks from the Don,” he said, pointing to the half-dozen grim men behind him wielding batons and Kalashnikovs while checking other incoming cars.

They had all gathered in Crimea “to protect the Russian brothers from the fascists” who, he said, wanted to take over the Black Sea peninsula. “We’re no war dogs,” the 39-year-old Bratislav insisted. “We want peace. We are just making sure nobody brings in weapons or explosives.”

Men det er det kanskje andre som gjør. Krim virker som en magnet på mennesker over hele Europa som ønsker å forsvare et slavisk land mot USA. Og blant disse er det flere ustabile. Hvem vet hva de kan finne på.

Yet Bratislav mentioned another danger that worried him greatly: that other mercenaries like him might not remain so calm. Pulling a Samsung tablet from his army trousers, he showed us a website on which fighters like himself exchanged their travel plans.

Friends of his from all over the world believed that, in Ukraine, they could “fight America,” which they believe is conspiring to pull Ukraine away from Russia. He told those friends to stay away, but they were coming regardless.

As Bratislav put the tablet back into his pocket, he made a forecast based on his personal past. “I tell you: Ukraine is becoming the next Yugoslavia. Only bigger.”

En nasjon er blitt to

Putins frieri til nasjonalismen og sjåvinismen har fått svar, og det er ikke sikkert han kan kontrollere disse kreftene. Aftenpostens Per Kristian Aale har hatt flere gode og skremmende reportasjer om hvordan “militsen” eller “heimevernet” går frem med brutale midler for å ta politiske motstandere. Dette er takter som er velkjent fra Milosevic-æraen.

Putins metoder har lyktes å oppflamme den russiske nasjonalismen og ukrainerne svarer med å forsvare sin nasjon.

The referendum has been a catalyst for disintegration. Different cultural and ethnic identities that used to coexist peacefully already appear to be mutual threats. In the eyes of many of the 60 percent of the Crimeans who identify as Russians, it’s the Ukrainian-speaking Crimeans (roughly 40 percent of the population) who keep messing up their lives. After 20 years of, as they see it, experiments with democracy that only led to chaos, they want to return to the strong and ordering hand of Moscow. People who topple Lenin statues, they say, must hate Russian identity as a whole.

Resultatet kan bli en stygg eskalering av motsetninger. Som om ikke det var nok har Krim også en muslimsk komponent. Krim-tatarene er moderate muslimer, men Hizb ut-Tahrir skal ha 1.000 medlemmer, og tatarenes hukommelse er “sår” etter deportasjoner og konfiskasjoner i 1944. Ny undertrykkelse kan tilkalle jihadister utenfra.