For å få folk straffet for kriminalitet, holder det som kjent ikke bare med politiarbeid. Når politiet har etterforsket ferdig, må påtalemyndigheten legge frem de potensielt fellende bevisene som foreligger mot gjerningspersonene, for en domstol.

Det behøves altså aktorer. I en ideell verden er de erfarne, med de nødvendige arbeidsredskaper til rådighet.

Aftenposten sår en smule tvil om den første forutsetningen:

Flere av landets politidistrikter opplever at rundt 30 prosent av politiadvokatene slutter hvert år. Også i den høyere påtalemyndigheten er utskiftingen rekordhøy.

Juristforbundets president Curt A. Lier tilhører selv påtalemyndigheten av yrke. Han mener problemet ligger i en kombinasjon av arbeidsbelastning, karrièremuligheter og lønnsnivå.

[I] krevende jobber som dette tar [det] to til tre år å bli fullt opplært. I snitt jobber juristene tre år i stillingene før de flytter seg, sier Lier.

VG sår tvil om den andre:

Leder for Politijuristene, Sverre Bromander, har kartlagt tilstanden i 24 av landets 27 distrikter. Resultatet er nedslående for hans 870 medlemmer.

– De som skal straffeforfølge kriminaliteten gis ikke tilgang til teknologiske verktøy som pc eller kommunikasjonsverktøy som mobiltelefoner, som ville sørget for mye bedre rammer og dermed en mer effektiv og bedre oppklaring og straffeforfølgning av kriminaliteten som faktisk begås.

Han stiller samtidig spørsmålet: Hvilken redaksjon ville i dag nektet en journalist adgang til mobiltelefon og bærbar pc, men sagt at du får klare deg med penn og papir, din kontortelefon og din stasjonære pc?

Hverdagen i kjeltringparadiset er altså at de kriminelle har bedre teknologi til disposisjon – smartphone og laptop kan jo rappes – enn etaten som skal bekjempe dem. I gjennomsnitt har de trolig lengre erfaring også.

Hva angår kombinasjonen av “arbeidsbelastning, karrièremuligheter og lønnsnivå”… nei, glem det.