Kommunene har svak økonomi og utgiftsveksten er stor innen barnevern, pleie- og omsorgstjenester og sosialhjelp.

Pengene må hentes fra områder hvor loven ikke står i veien for hvordan pengene brukes. Defor kuttes det i skoler og barnehager.

Barnevern og sosialhjelp har vel ikke noe med innvandring å gjøre?

– Kommunene har hatt en sterk utgiftsvekst på lovpålagte felt som barnevern, pleie- og omsorgstjenester og sosialhjelp, og da må de lete etter penger der det er mulig uten å komme i konflikt med lovkrav. Da er både barnehager og skoler aktuelle områder innenfor det som er mulig, sier han.
KS hadde selv en rådspørring blant landets rådmenn tidligere i desember som bekreftet samme tendensen. Eide sier en del av kuttene kan forklares med at elevtallet går ned eller skolestrukturen i mange kommuner endres.
– Men det er helt klart også snakk om rene kutt flere steder, og det er det ingen som ønsker. Enkelte rådmenn uttrykte i vår undersøkelse at de nå var presset helt på grensen av det som er ansvarlig, sier Eide.

Større klasser, større barnegrupper, færre vikarer og mindre spesialundervisning er i takt med tidens krav. Spesielt ved de skoler og barnehager rundt om som er prisgitt en relativ stor andel fremmedkulturelle minoritetsspråklige. Disse befinner seg ikke utelukkende i Groruddalen.

Større klasser og barnehagegrupper, færre vikarer og mindre spesialundervisning. Det venter barnehagebarn og skolebarn i et flertall av landets kommuner neste år, viser en ny kartlegging fra Utdanningsforbundet.
Svarene fra 280 av landets kommuner, viser at over 70 prosent planlegger å kutte i tilbudet til barnehagene med mellom 1 og 5 prosent, og 80 prosent vil kutte tilsvarende for grunnskolen.

 http://h-a.no/nyheter/skoler-og-barnehager-blir-budsjettapere-neste-aar#sthash.fAu2g3xO.dpuf