Offentligheten står til knærne i juks, men klarer ikke endre syn på asylinstituttet. Imens går nye skred av avsløringer. Forleden var det de 100 somalierne, og nå har HRS gjort et scoop med “statsløse palestinere”:
Politiets utlendingsenhet (PU) mistenker så langt at rundt 800 såkalte «statsløse palestinere» med opphold i Norge har fått opphold på falskt grunnlag … sentrale kilder bekrefter overfor HRS at det er «mange flere (personer) på lista» enn de rundt 800 som allerede er innrullert i prosjektet.
Palestinere, og uten unntak palestinere på «Vestbredden», har automatisk rett på jordansk pass. Slik reiser de også til Norge, som jordanere, selv om mange velger å bli «statsløse» før passkontrollen. Palestinere utgjør om lag 60 prosent av Jordans befolkning, allikevel serveres historier om Neda som skal underbygge hvorfor jordanere må bo i Norge og ta plassen til genuine flyktninger (deriblant noen palestinere) uten penger og muligheter til å ta seg til Norge. Misbruket er kjent, likevel belønnes juksemakere med opphold.
Stortingets spørretime 21.03.12 kl. 10.12: Statsminister Stoltenberg:
«Så godt som alle kommer hit uten papirer. Da vet vi ikke hvem de er … hadde de med én gang sagt ifra hvem de var, på en ærlig måte …»
… ja, da hadde det ikke bodd så mange «statsløse» jordanere her. Da hadde heller ikke den eritreiske overklassen kunnet sende barna sine til Norge på 90-tallet som en «forsikring» når de selv en dag ønsket å flytte etter. Da hadde ikke så mange «somaliere» fra nabolandene fått opphold i Norge, heller ikke fra områdene av Somalia som ikke gav krav på beskyttelse (de sørlige provinsene rundt Mogadishu). Og så videre, helt tilbake til rundt 1970 (*).
Må ha visst
Det er omtrent utenkelig at politikere, journalister, innvandrermiljøene og asylindustrien selv ikke er klar over det utstrakte jukset. Etter asyl-frislippet under Bondevik-regjeringene, etterfulgt av åtte år med en «mer human innvandringspolitikk», ser det ut til at regjeringen Solberg var uforberedt på asyljukset som hadde bygget seg opp under de rødgrønne.
Kilder forteller HRS at PU er «midt i en analysefase» av det omfattende asyljukset, hvor det interne prosjektet betegnes som en «voldsom operasjon». De fleste av de 800 sakene som prosjektet omfatter, kom på sakslisten til politiet i fjor. Det heter at «omfanget bare øker».
Per Sandberg mener opprulling vil ha en forebyggende effekt. Noe annet er den samfunnsøkonomiske besparelsen ved at asyljuksere avsløres og utvises. Det tredje er undergravingen av norske verdier, slik den manglende forståelse av og aksept for f.eks. «ytringsfrihet» viser. Det fjerde er at asyljuksere tar opp plassen til genuine flyktninger.
Lojalitet?
Nordmenn har mange markører for å se forskjell på en nordlending og en hedmarking. Denne evnen er ikke mindre i «palestinske» innvandrermiljøer og somaliske stammekulturer. Allikevel er det ganske tyst om asyljukset her. Hvor er lojaliteten sterkest, til det tilflyttede velferdstilbudet eller det tilflyttede «fedrelandet»?
(*) Den første muslimske innvandrergruppen kom til Norge på slutten av 60-tallet; pakistanerne som var gjestearbeidere i Hamburg og bestemte seg for å bli værende i Norge etter at turistvisumet utløp. Finland sendte sine første pakistanske «turister» tilbake til Tyskland med fly. I Norge ble man enig om at pakistanerne skulle få bli «midlertidig», så de kunne jobbe og spare opp penger til flybilletten selv. Resten er historie.
