Dagbladet nærer et blindt hat mot HRS og Hege Storhaug. Forblindet av hat henger de ut en sakesløs, anonym muslimsk kvinne til spott og spe.

Avisen misbruker Fatima Ababris uvitenhet og sviktende dømmekraft, og bryter dermed pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten.

Dagbladet intervjuer Fatima, som er en tilfeldig forbipasserende på et bilde av koranklosser publisert av HRS. Allerede i første setning etter ingressen røper Dagbladet sitt ærend:

«Flere tok til orde for at Human Rights Service (HRS) skulle miste statsstøtten, etter et omstridt fotoprosjekt».

Det er dette som er Dagbladets motivasjon: HRS skal miste støtten. For å nå dette målet, skyr avisen og reporter Caroline Drefvelin ingen midler. Alle metoder er tillatt. Inkludert uthengning av en anonym muslimsk kvinne.

«Fatima Ababri vil politianmelde Human Rights Service etter å ha blitt en ufrivillig del av deres kontroversielle fotoprosjekt», skriver Dagbladet, mens det er åpenbart for alle (med mulig unntak for Dagbladets redaksjon) at det er Dagbladet som med sin artikkel, illustrert med bilder av både Fatima og hennes datter og barnebarn, identifiserer henne.

For inntil fredag kveld klokken 22.28, da Dagbladet publiserte sin artikkel, var ikke Fatima en offentlig person. Det var ingen utenfor kretsen av familie, venner og naboer som visste hvem hun var.

Trolig visste heller ikke den nære kretsen at hun var «linselus» på bildet av koranklossene foran Oslo City. Hvordan kan jeg påstå dét? Hun sier jo selv at «Det er mange som kjenner meg igjen hvis de ser det, og jeg vil ikke at de skal se meg på den måten.»

Mange? Fatima er sladdet. Dersom hennes nære og kjære skulle kjenne igjen Fatima på bildet, er det da sannsynlig at de vil endre syn på henne? Rights.no omtales som «et rasistisk nettsted» av datteren Maria Benchi og barnebarnet Sarra Benchi.

Vil de tro at hun står i ledtog med «rasister»?

Alle forstår at det er svært lite sannsynlig.

Det er mulig Fatima mener det er belastende å bli fotografert sammen med koranklosser.

Men som jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund sier: Det kan bli vanskelig å nå frem. Foss påpeker at man ikke er beskyttet mot å bli tatt bilde av i det offentlige rom. «Unntak er hvis bildet berører retten til eget bilde, som faller inn under åndsverkloven, men da må ansiktet være gjenkjennelig», som Dagbladet selv skriver.

Og som vi vet: Ansiktet er ikke gjenkjennelig.

Det finnes ikke et fnugg av sjanse til å få rettslig medhold i å få bildet fjernet.

Rettelse: Ansiktet var ikke gjenkjennelig. Det er Dagbladets fortjeneste at alle nå vet hvem Fatima er.

Og ikke bare dét: Dagbladet gir oss en hel del detaljer om henne. Fatima forteller villig om sitt liv og sin gjerning til Caroline Drefvelin:

«Ababri kom til Norge fra Marokko på begynnelsen av 80-tallet sammen med mannen og de åtte barna, for å arbeide. Før hun pensjonerte seg i 1996, arbeidet hun som renholder for ISS.»

Her henges Fatima ut av Dagbladet, som lar oss få vite at hun pensjonerte seg som 55-åring. Avisen bekrefter bildet av innvandreren som lever på offentlig forsorg. Den kritisk lave sysselsettingen blant innvandrere fra ikke-vestlige land er et stort og voksende problem for Norge. Denne type innvandring er ikke bærekraftig, finansieringen av velferdsstaten er under press, hvilket er solid dokumentert av både Brochmann-utvalget og regjeringens perspektivmelding. Blant andre.

For kvinner fra Marokko (Fatima Ababri kommer derfra) var sysselsettingen på under 40 prosent, ifølge SSBs tall for fjerde kvartal 2016. For å bli regnet som «sysselsatt» av SSB holder det at man jobber én time per uke. Én time!

Det er et faktum at deltidsarbeid er svært utbredt blant de ikke-vestlige innvandrerkvinnene som faktisk er i jobb. I 2014 jobbet færre enn 60 prosent av de ikke-vestlige syssel­satte 30 timer eller mer i uken, stadig ifølge SSBs tall.

Slik har Dagbladet (uforvarende?) kommet til å sette en tykk strek under det vi i Document og HRS har hevdet i mange år: Ikke-vestlig innvandring er ikke bærekraftig. Den truer velferdsstaten.

Det takker vi for, Dagbladet.

Det spørs om Fatima og hennes barn og barnebarn har grunn til å være like fornøyd.

Fatima har blitt brukt av Dagbladet som slagvåpen mot HRS. Hva får hun igjen for dét? Indirekte blir hun uthengt av Dagbladet. Og ikke bare som en del av problemet med å finansiere vår felles velferd.

Hun fremstår som både lettkrenket og mindre intelligent i Dagbladet-intervjuet:

«Hun nekter vanligvis familien å legge ut bilder av henne på sosiale medier. Men hun vil stå fram med bilde i Dagbladet for å kreve at bildet på Rights.no slettes.»

Hun liker ikke at det publiseres bilder av henne på internett. Her er en dame som foretrekker et anonymt, fredelig liv, langt unna offentlighetens søkelys. Ingen kan fortenke henne i dét. Men så velger hun altså å gi et intervju til Dagbladet.

Hva skal man si ..?

Fatima forlanger en unnskyldning.

– De som tok bilde av meg, må si unnskyld til meg og alle muslimer, sier Ababri.

Vi tar det én gang til: «De som tok bilde av meg, må si unnskyld til meg og alle muslimer.» Og la oss se på bildet én gang til, bildet som ligger til grunn for at hun «ikke fikk sove» og «ikke orket å gå ut neste dag». Selve årsaken til at alle verdens 1,5 milliarder muslimer har krav på en unnskyldning:

Et sladdet bilde. En bildetekst som fokuserer på koranklossene, ikke på den hijabkledte damen på vei ut av billedkanten.

Dette er bildet som gjør at «alle muslimer» har krav på en unnskyldning.

Det er så dumt at det er vanskelig å beskrive.

Igjen bekrefter Fatima, ved hjelp av Dagbladet, en «fordom» mot muslimer: De er lettkrenkede. Det skal ingenting til før de roper opp om «rasisme» og «islamofobi».

En bekjennelse: Vi i Document og HRS kan nok ha kommet i skade for å hevde at muslimer er lettkrenkede. Og at det er et problem i et samfunn som holder ytringsfriheten høyt.

Men at Dagbladet skulle bidra til å fyre opp under slike «fordommer», er jo egnet til å overraske.

De tre kvinnene – mor, datter og barnebarn – mener at Hege Storhaug misforstår islam. Kvinnene opplever stadig oftere å måtte forsvare islam når noen utfører terror, skriver Dagbladet.

Maria Benchi gråt 22. juli 2011 «da hun hørte nyheten om bomba»:

– Vi gråt og var veldig lei oss. Samtidig ba vi til Gud om at det ikke skulle være en muslim. For vi elsker dette landet, og det kunne gått ut over oss, sier Maria Benchi.

De gråt og var lei seg. Selvfølgelig. Det gjorde vi alle. Og vi ba vel alle for de døde, de sårede og de etterlatte.

Fatimas datter, Maria Benchi, ba for noe annet. Hun «ba (…) til Gud om at det ikke skulle være en muslim». Dette var hennes hovedbekymring da regjeringskvartalet lå smadret og de døde lå strødd i Grubbegata: «… det kunne gått ut over oss».

Man kan si mye om dette utsagnet, men ikke at det tjener henne til ære.

Men den som definitivt står æreløs tilbake, er Dagbladet.

Avisen har brutt punkt 3.9 i pressens eget etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten:

Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Dagbladet og sjefredaktør John Arne Markussen står med rumpa bar. De er så hissige på å bevise at HRS fortjener å bli fratatt statsstøtten at alle hemninger kastes over bord.

Redaktør Markussen og Dagbladet misbruker en muslimsk kvinne og hennes familie for å nå sine egne politiske mål. Personer som åpenbart ikke er «klar over virkningen av sine uttalelser». Dagbladet misbruker deres «uvitenhet» og «sviktende dømmekraft».

Det er godt mulig at pressens selvdømmeorgan, Pressens faglige utvalg, ikke vil være enig med meg i dette. Det lever jeg godt med.

Det lever både HRS og Document godt med.

Men hva med deg, sjefredaktør John Arne Markussen, lever du godt med at avisen din trekker en anonym, sakesløs muslimsk kvinne ut av anonymiteten for å bruke henne som slagvåpen mot Human Rights Service?

Dagbladet: Fatima (76) raser etter å ha blitt snikfotografert: – Jeg orket ikke gå ut neste dag