Det har alltid vært viktig å forstå verden rundt oss, men nå som verden er kommet hjem til oss, er det blitt livsnødvendig. Dessverre mislykkes ofte nordmenns forsøk på å finne sammenheng i omstendighetene rundt seg, fordi de er utstyrt med noen riv ruskende gale mentale kart om internasjonale forhold. En hovedgrunn til det er at toneangivende personer i vårt land – politikere, journalister, akademikere, lærere etc. – sjelden tar til seg den beste statsvitenskapelige tenkningen, og langt mindre introduserer den for allmennheten.

Norge befinner seg derfor i et intellektuelt mørke, og i dette mørket synes det fremste redskapet for analyse av det globale samfunnet å være Torbjørn Egners barnetimefortelling om dyrene i Hakkebakkeskogen: Slik dyrene der til skogs kunne holde allmannamøte og bestemme seg for å handle i strid med sin natur, tenker man at verdens land og organisasjoner kan møtes til forhandlinger i FN og på andre internasjonale arenaer for å oppnå enighet til felles beste, og den som ikke er enig i dette, er ond. Slik blir f.eks. EU gode, og USA og Israel onde, mens det ikke finnes vesentlige forskjeller mellom sivil- og klansamfunn.

Samuel P. Huntington foreleser i München den 17. januar 1999. Foto: Fotoreport Strub / EPA / Scanpix.

Med et slikt blikk på verden er det umulig ikke å bli totalforvirret av en nyhetsstrøm som ikke er filtrert, og selv da holder det hardt. Men det finnes heldigvis korrektiver til det feilaktige egnerske verdensbildet. Et av de viktigste er essayet «The Clash of Civilizations?», som Samuel P. Huntington (1927–2008) skrev i det kjente tidsskriftet Foreign Affairs i 1993.

Her la den amerikanske statsviteren og Harvard-professoren frem en klar forståelse av internasjonal politikk basert på en overbevisende historisk analyse, som lever videre etter hans død: De viktigste historiske drivkreftene i øyeblikket er hverken stater eller ideologier, men sivilisasjoner, og de store konfliktene i vår tid vil hovedsakelig finne sted mellom sivilisasjoner, ikke minst langs linjene som adskiller dem. For kulturer er slitesterke, og i det lange løp er de viktigere enn økonomi.

Litt over et kvart århundre etter utgivelsen er det åpenbart at Huntington hadde og fremdeles har rett, selv om mange er uvillige til å erkjenne det – særlig av ideologiske grunner, ettersom forfatteren blankt avviser multikulturalismen og var tidlig ute med å gjøre det. Vi snakker med andre ord om en moderne klassiker.

Denne klassikeren, som har vært forbigått i Norge, skal Document Forlag nå utgi, og det er første gang den kommer ut på norsk. «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» er ikke en lang tekst, men det er en uhyre viktig tekst som alle vil ha utbytte av å gjøre seg kjent med. Huntingtons analyse, som siden kom i lengre bokform, ble først skrevet mens Boris Jeltsin var Russlands president, men den har tålt tidens tann, og er like oppklarende i dag som for tjueseks år siden.

Huntington deler verden inn i åtte hovedsivilisasjoner: den vestlige, slavisk-ortodokse, islamske, latinamerikanske, afrikanske, hinduistiske, japanske og konfusianske sivilisasjonen – den sistnevnte dominert av Kina. Skillelinjen mellom de to førstnevnte kaster lys f.eks. over konflikten i eks-Jugoslavia eller over det faktum at baltere aldri blir russere. «Meget er forskjellig, men det er utenpå», forkynner en norsk barnesang, men slik er det jo ikke: Forskjellene er størst på innsiden, altså i folks mentale infrastruktur, som først og fremst bestemmes av kulturen og religionen. Det er derfor simpelthen ikke sant når kong Harald sier at nordmenn også har innvandret fra Somalia og Afghanistan.

På flere punkter har Huntington vist seg å være profetisk, og han forblir instruktiv. Han omtaler Kina som en fremtidig økonomisk stormakt, og i mellomtiden har det skjedd. Han trekker i tvil om Russland kan bli en del av Vesten, og slik er det ennå ikke blitt. Han gir en god forståelse av hvor antivestlig store deler av verden er, noe flere nordmenn etterhvert oppdager på den harde måten. Og han forklarer godt at tilhørigheten til en sivilisasjon er mer identitetsskapende i dag enn før, ikke minst på grunn av en internasjonalisering som svekker nasjonalstatene og styrker sivilisasjonsfellesskapet. Som vestlige føler vi i dag et åndelig slektskap og et skjebnefellesskap som tidligere var forbeholdt landsmenn.

Fremfor alt observerer Huntington at «islam har blodige grenser», noe som forsterkes av at islam er blitt en overnasjonal identitetsdannende faktor. Åtte år før terrorangrepet på World Trade Center var det de færreste i Europa som forestilte seg hvor mye blod som skulle komme til å flyte i vår egen verdensdel. Hadde flere lyttet til den amerikanske professoren på 1990-tallet, kunne mange liv ha vært spart og den offentlige tryggheten vært mye større.

Forfatteren ser klart at Vesten i lang tid vil ha et konfliktfylt forhold både til islam og til Kina. Hva Russland angår, er det mer åpent. I et slikt lys er det enkelt å se kritisk på utenrikspolitikken i Norge, men også på EU-nivå.

«Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» er oversatt av Øystein Nord, som med det gjør sin tredje oversettelse fra like mange språk for Document Forlag. Denne boken er sponset av en velvillig privatperson som ønsket at Huntingtons verk skulle bli bedre kjent i Norge. Document er svært takknemlige for dette initiativet, og glade for å kunne utgi et av den moderne statsvitenskapens aller viktigste arbeider.

I forbindelse med utgivelsen på svensk ble USAs tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski sitert på at Huntingtons verk er blant et titalls arbeider som er uunnværlige for å forstå dagens verden. Sånn er det. Ikke gå glipp av den beste innsikten! Boken går om ikke lenge i trykken, og kan forhåndsbestilles allerede nå. Her er en julegave til alle samfunnsinteresserte.

Forhåndsbestill Samuel P. Huntingtons «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» til 149 kroner her!