Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug snakker med journalister etter et besøk på medborgarkontoret i bydelen Rinkeby i Stockholm. Foto: Anders Wiklund/TT / NTB scanpix
For litt over to år siden besøkte Sylvi Listhaug det utsatte området Rinkeby utenfor Stockholm. Hun advarte senere mot svenske tilstander. Besøket ble sterkt kritisert av en rekke politikere og et nesten samlet pressekorps. Hva sier de samme røstene i dag?
Den senere tiden har vi vært vitne til brutale bilder fra Malmös gater. Drapsbølger, knivangrep og eksplosjoner midt i nabolag, skriver Listhaug i et debattinnlegg i VG. Malmö er ikke et enkelttilfelle i Sverige. Svensk politi regner med at det er over 60 «utsatte områder» i landet, der nødetatene kun rykker inn med ekstra sikkerhet og støtte.
Utfordringene har for lengst vokst ut av storbyene og inn i små svenske byer. Statistikken fra Sverige gjør at enhver kan få bakoversveis:
- Over 200 bombeangrep i år
- 1555 bilbranner i fjor
- 1088 ran av barn under 18 år i løpet av et år
- 45 personer ble skutt og drept i fjor
- En stor del av drapene er hevnoppgjør
- Håndgranater og hjemmelagde bomber brukes jevnlig
De eneste som har advart mot svenske tilstander, er Fremskrittspartiet. Da vi for første gang pekte på problemet, ble vi latterliggjort. Og senest i dag sier statsminister Stefan Löfven fra Arbeiderpartiets søsterparti at utfordringene har «ingenting med innvandring å gjøre».
Listhaug påpeker at det er ingenting med bombeangrepene og bilbrannene som burde overraske. Det er en konsekvens av åpne grenser og lave eller ingen krav til de nyankomne. Samt et altfor stort antall innvandrere på for kort tid. Samfunnet har ikke klart å absorbere den store folkemengden på en god måte.
I Rinkeby, stedet jeg besøkte for to år siden, har over 90 prosent av innbyggerne innvandrerbakgrunn. Arbeidsledigheten er enorm. Forholdene var så tøffe i området at ambulanser måtte ha politieskorte. Steining av politiet og gjengoppgjør var en del av hverdagen.
Document.no besøkte Rinkeby i vinter, sammen med et medlem av Riksdagen, og kunne bekrefte flere av Listhaugs opplevelser:
Vår spasertur ender på Rinkeby Torg. Etter en tur innendørs på butikksenteret får vi bekreftet hva statistikken om etnisitet forteller oss. Svensk språk er ikke å høre. Stedets kafé er smekkfull av 40–50 arbeidsføre menn (KUN menn) som neppe er i fast jobb. Hvorfor skulle de ellers kunne sitte der midt i arbeidstiden? Med unntak av to unge jenter som utildekket haster gjennom senteret, er alle kvinnene vi møter ute og inne ikledd hijab eller niqab. Kvinnene holder seg for det meste for seg selv. Kjønnssegregeringen og islamiseringen er som man ville forventet i islamske land.
De samme ideologiske strukturene man finner i Rinkeby, finner man også i Norge. Og hva gjør vi med dem her hjemme? Nada. Les Marie Simonsens kommentar om Rinkeby fra 2016, så får man en idé om hvor virkelighetsfjern store deler av pressen er.
Debatten har så smått begynt å åpne opp i Sverige, og flere og flere tør si hva de mener. Men det er fortsatt langt igjen før man kan håpe på en saklig og faktabasert debatt. Når statsminister Löfven lirer av seg de mest utrolige bortforklaringer og «argumenter» om hvorfor situasjonen er blitt som den er, er det en kraftdemonstrasjon av suicidal virkelighetsfornektelse.
Listhaug ønsker å ta et oppgjør med blant annet Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre.
En av dem som ledet forsøket på å dysse ned problemene, var partileder Jonas Gahr Støre (Ap). Hjemme i en stor villa på Oslo vest høres det sikkert urealistisk ut med steinkasting mot politiet og gateoppgjør med hjemmelagde bomber. Støre mente jeg kun var ute etter å spre frykt. Hvis han fortsatt mener det, vil jeg anbefale han å ta seg en tur til Rinkeby selv.
Det er på høy tid at Støre lærer av de katastrofale følgene Sveriges fullstendig feilslåtte innvandringspolitikk har fått.
Lenger ut på venstresiden er det heller ikke håp om fornuft.
Støres nærmeste samarbeidspartner, partileder Audun Lysbakken i SV, er den eneste som har gått planken og omtalt Sveriges asylpolitikk som et «lys i Europa». Selv foreslår de å øke antallet flyktninger til minst 5000 i året, og Rødt forlanger 20.000. Prislappen tilsvarer 20 milliarder kroner i året. De langsiktige konsekvensene og kostnadene kan vi se langt etter å få et regnestykke på.
Det er hverken stigmatiserende eller rasistisk å påpeke hvem og hvilke grupper som utøver mest vold. Det er fakta, påpeker Listhaug. Hensynet til alle dem som er blitt offer for vold, drukner i politisk korrekt retorikk.
Sist uke ble vi vitne til at avgått riksadvokat Tor-Aksel Busch advarte mot svenske tilstander i Norge. Siden har det vært musestille fra Jonas Gahr Støre. Er det bare frykt og skremselspropaganda, eller har Støre endelig innsett virkeligheten?
Hva sier du nå, Støre?
