Statsminister Erna Solberg på offisielt besøk i Kina møter president Xi Jinping i Folkets store hall i Beijing den 10. april 2017. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.

Kina er en av verdens største økonomier og en offensiv global stormakt, så hvorfor skal Norge gi bistand til Kina? spør Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum i et intervju med Nettavisen. De trenger ikke pengene, som heller bør brukes til å bygge Norge, hvor vi også han økonomiske utfordringer, mener han.

Sp-lederen er intervjuet i forbindelse med en anmodning om en redegjørelse fra den ansvarlige statsråden:

Partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har bedt utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) redegjøre for hvor mye Norge har gitt i bistand til den økonomiske stormakten Kina fra 2014 til nå.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) har ikke besvart henvendelsen, men Nettavisens undersøkelser tyder på at beløpet ligger langt over en halv milliard på fem år:

Et raskt søk på Norads sider viser at Norge har gitt 581 millioner kroner i bistand til Kina fra 2014 til og med 2019. 178 millioner av disse bistandskronene er gitt i direkte bistand til offentlig sektor i Kina.

Slagsvold Vedum fremhever at Norge har stiftet ublidt bekjentskap med Kinas utenrikspolitikk, også i nordområdene, og at denne får konsekvenser for vårt land innenriksøkonomi:

– Kina har klare stormaktambisjoner. Norge har opplevd noen av disse stormaktambisjonene i form av krav om boikott av norske produkter. Kina er også én av de mest offensive aktørene når det gjelder norske arbeidsplasser. Frp og Høyre-regjeringa inviterer kinesiske entreprenører til å bygge ut norske veier. Det gjør at vi taper norske arbeidsplasser, sier Vedum.

Kina er en konkurrent til Norge, konkluderer Sp-lederen, som understreker at den politiske utviklingen i Hongkong viser at kinesiske myndigheter har helt andre verdier enn Norges.

Regjeringens tilbakeholdenhet med å uttale seg i slike saker, ses i sammenheng med en avtale Norge og Kina inngikk i 2016.

I erklæringen anerkjenner Norge Kinas «territorielle integritet» og «kjerneinteresser». Felleserklæringen ble av kritiske røster omtalt som et ydmykende knefall fra norsk side.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!