Rundt 100.000 mennesker dro til Mahsa Aminis hjemby for å markere 40-årsdagen for hennes død.Det var protester i 30 byer. Det begynner å spøke for regimet.

Regimet har havnet i den skvis som er velkjent for brutale regimer: Hvis det slakker grepet risikerer det å bli tvunget til innrømmelser, men regimet har aldri gitt substansielle innrømmelser og nå styres Iran av en president med tilnavnet “bloddommeren”. Han har ingenting å gi. Det vet demonstrantene, det visste de på forhånd. Derfor er de målbevisste og går på med dødsforakt.

Hatet er gjensidig.

Et tegn på at regimet mister grepet er at det ikke lenger klarer å bryte opp alle demonstrasjoner. Det har ikke krefter. Motivasjonen til politifolkene svikter. De som er igjen blant basji-militsen er de som gjør demonstrantene mest rasende. Regimet risikerer å resignere. Det er begynnelsen på slutten.

Fra Teheran onsdag:

Iran har en tradisjon for martyrer. Regimet produserer nå martyrer for opposisjonen og det er et potent våpen.

Annonse fra Proton VPN

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.