Andy Burnham blir trolig britenes neste statsminister etter at Keir Starmer meldte sin avgang mandag. En av de første utfordringene for Burnham vil bli forsvarsbudsjettet.

Den avtroppende statsministeren Keir Starmer har planlagt å legge frem sin lenge utsatte forsvarsinvesteringsplan (DIP) før NATO-toppmøtet i Tyrkia 7. juli. Men allierte av Burnham mener Starmer ikke har noen rett til å legge frem disse planene før han forlater Downing Street.

Hvis ikke det dukker opp noen utfordrere, kan Burnham overta som statsminister så tidlig som 17. juli, ti dager etter NATO-toppmøtet. Burnhams støttespillere sier at DIP er en enorm politisk avgjørelse med store nasjonale og globale implikasjoner som Sir Keir ikke bør ta, skriver The Telegraph.

Slike store avgjørelser må tas av den neste statsministeren, sier et medlem av parlamentet.

«Det må være opp til Andy Burnham. Keir kan ikke ta en slik stor avgjørelse, og hva kommer til å skje med finansdepartementet når Rachel [Reeves] er under press for å beholde jobben sin?»

Finansminister Reeves forventes også å bli byttet ut. Hun sier på sin side at hun var «trygg» på at DIP-en ville bli publisert innen NATO-toppmøtet.

«Den vil innebære at mer penger blir brukt mer effektivt og vil møte omfanget av utfordringene landet vårt står overfor.»

NATOs krav om økning av forsvarsbudsjettet har skapt flere problemer for Starmer i perioden frem til han kastet inn håndkleet mandag. Tidligere i juni trakk John Healey seg som forsvarsminister etter at Sir Keir nektet å stille til rådighet de nødvendige midlene for å møte trusselen fra Russland.

Britenes forsvars­minister Healey går av etter uenig­heter med Starmer

Under press fra Polen

Britenes operative forsvar har forfalt til en skygge av seg selv, og selv om investeringene nå gradvis økes, ligger resultatene langt bak NATOs krav om størrelsen på forsvarsbudsjettet i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP).

Polens utenriksminister Radosław Sikorski har advart Storbritannia om at de risikerer global irrelevans med mindre de gjenoppbygger militæret sitt og presentere en troverdig forsvarsplan på NATO-toppmøtet i Ankara neste måned.

Sikorski gjorde dette klart i et intervju med samme avis.

«Hvis du vil være en global aktør, må du støtte opp diplomatiet ditt med makt. Enten betaler du for det, eller så vil det avta.

Storbritannia har unik samlingskraft, et globalt perspektiv, førsteklasses etterretning og alt det der. Men når det kommer til stykket, har du enten skipene å sende til Gulfen eller brigadene å utplassere til Ukraina, eller så har du det ikke.»

Polen  på sin side er blant de sterkeste militærmaktene i Europa. Forsvarsbudsjettet har doblet seg siden Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Med sine 4,8 prosent av BNP har Polen allerede oppfylt kravet om 3,5 prosent av BNP innen 2035, og de er nesten i mål med NATOs endelige krav om 5 prosent av BNP.

De 5 prosentene er fordelt på 3,5 prosent til tradisjonelle forsvarsutgifter, og 1,5 prosent til å støtte forsvar og sikkerhet, for eksempel til fellesanskaffelser, kriseberedskap og militær støtte.

Polen grenser mot både Ukraina og Hviterussland, samt den russiske enklaven Kaliningrad, og har tatt imot rundt én million flyktninger fra Ukraina de siste årene. Samtidig har de vært i konflikt med Hviterussland, som sendte et stort antall ikke-vestlige migranter over grensen til Polen.

Forholdet til Kiev er heller ikke det beste, etter at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har skapt furore i Polen ved å kalle opp en enhet i hæren etter nasjonalistiske opprørere som massakrerte polakker under andre verdenskrig.

Utenriksminister Sikorski er utdannet ved Oxford University og anses som svært anglofil. Han bodde i Storbritannia i mange år og hadde britisk statsborgerskap frem til 2006.

Polen opplever stor økonomisk vekst og bygger et stadig sterkere forsvar. Storbritannia henger etter, og vil møte ubehagelige spørsmål i Ankara.

Kjøp boken på Document Forlag