Europol har registrert 731 aktive kriminelle nettverk med over 400.000 medlemmer i Europa. Politiet fremstår nokså maktesløse.
De kriminelle bandene har medlemmer fra hele 118 land, og kan derfor i stor grad anses som en åpenbar konsekvens av masseinnvandringen fra ikke-vestlige land.
Tilstrømningen fra MENAPT-landene til Europa har pågått i minst 60 år, men eksploderte etter Angela Merkels berømte utsagn «Wir schaffen das!» 31. august 2015, da krigen i Syria skapte det som ble kalt flyktningkrisen, men som for europeere endte med en migrasjonskrise.
Narko og menneskehandel
De kriminelle nettverkene opererer ofte på tvers av landegrenser og er svært profesjonelle. De nøler ikke med å bruke grov vold. Det er også en tydelig trend at kriminelle gjenger hvitvasker penger de har skaffet gjennom grov kriminalitet.
Store pengebeløp hentes inn fra blant annet smugling av narkotika, menneskehandel eller vold og i verste fall bestillingsdrap. Overskuddet investeres i legale selskaper, som så utnyttes for andre typer svindel og økonomisk kriminalitet hvor straffenivået er lavere.
Bandene er aktive innenfor alt fra narkotikahandel og nettkriminalitet til menneskesmugling, menneskehandel, svindel og hvitvasking.
De utnytter også flittig digital teknologi, global handel og geopolitisk ustabilitet i virksomheten.
For to år siden presenterte Europol den første omfattende studien om kriminelle nettverk i Europa. Den gang identifiserte de 821 nettverk. (NTB-DPA)
Bakmennene, de som sitter igjen med mesteparten av inntektene, slipper som regel unna straff. Økokrim kom nylig med en rapport som dokumenterte dette.
Samtidig inntar islamister politikken, noe vi ser særlig i Sverige, USA og Storbritannia, men også i andre europeiske land. Dette hylles av norske politikere tilknyttet partier som pleide å bli oppfattet som borgerlige med et snev av konservative holdninger. Nå går ferden direkte fra islamistbesøk i New York til feiring av pride i Oslo.
Hard kjerne
Ifølge studien til Europol er 76 prosent av dagens nettverk nye, men en hard kjerne på 198 nettverk består. Hvis noen kriminelle ledere blir pågrepet, dukker erstatninger opp umiddelbart. Dermed fremstår myndighetenes forsøk på motstand som nokså nytteløs.
Selv om pågripelse av sentrale bandeledere kan destabilisere et kriminelt nettverk, påpeker Europol at nye aktører raskt dukker opp for å fylle maktvakuumet.
Det er derfor ikke nok for politiet bare å gå etter nøkkelpersoner. Etterforskere må også slå til mot de kriminelle bandenes logistiske, finansielle og digitale infrastruktur, mener Europol.
Åpenbare tiltak som kunne ha virket, som å sende kriminelle migranter ut av Europa og stanse tilstrømningen av nye potensielle rekrutter gjennom masseinnvandring, ser aldri ut til å kunne få en plass i europeisk politikk.
USA har under president Donald Trump stengt grensene, stanset flommen av illegale innvandrere og startet utvisninger av kriminelle migranter som oppholder seg i USA illegalt.
Europeiske politikere, både på Stortinget og i Brussel, lar seg ikke inspirere, og viser sin støtte til Demokratenes åpen-grense-politikk et tilnærmet samstemt uttrykk for forakt for hele Trump-teamet og politikken de fører.


