Høyesterett har opphevet dommen mot en mann som var dømt for drapsforsøk etter å ha kjørt en kjøkkenkniv i brystet på en annen. Lagmannsretten vurderte ikke godt nok om tiltalte forsto at akkurat dette stikket kunne være dødelig.

Bakgrunnen var innkreving av narkotikagjeld i februar 2023, der offeret ble knivstukket flere ganger. Ett av stikkene gikk inn i brystkassen og punkterte en lunge. Mannen kom på sykehus i løpet av få timer og ble behandlet, men uten behandling ville skaden vært livstruende.

Både tingretten og lagmannsretten dømte tiltalte for drapsforsøk.

Striden (PDF) i Høyesterett handlet ikke om hva som skjedde, men om hva tiltalte må ha tenkt i gjerningsøyeblikket – altså om han hadde til hensikt å drepe mannen som hadde narkotikagjeld til ham med det konkrete knivstikket i brystet.

I påtalegrunnlaget var det tydelig at også etterforskerne så på angrepet som et drapsforsøk:

Søndag 12. februar 2023 mellom kl. 21.15 og 23.00 i — gate 00 i Oslo, forsøkte han å drepe B ved å stikke ham flere ganger med kniv. Han slo og sparket B flere ganger, og knivstakk B blant annet i brystet, magen og låret. Knivstikket i brystet forårsaket penetrasjon av brysthinnen med påfølgende luftlekkasje til høyre brysthule. Uten medisinsk behandling ville denne skaden alene kunne medført døden etter relativt kort tid. Forsøket mislyktes idet B kom seg unna og fikk rask medisinsk behandling.

Tiltalen omfattet også narkotikalovbrudd, ruskjøring og frihetsberøvelse av fornærmede og faren hans.

Lagmannsretten bygde sin dom på at det er allmenn kunnskap at det å stikke en stor kjøkkenkniv inn i brystet på noen, er livsfarlig. Mannen ble dermed dømt for drapsforsøket.

Det resonnementet mener imidlertid Høyesterett er for generelt.

Høyesterettsdommerne mener at domstolen ikke kan slå fast tiltaltes hensikt ut fra en generell regel om hva den vanligste effekten av en kniv som stikkes inn i et bryst er.

I stedet må man vurdere det spesifikke stikket.

En allmenn tolkning om generell kunnskap om knivstikking kan bare legges til grunn hvis stikket er så farlig at enhver normalt utrustet person ville skjønt at det sannsynligvis ville føre til døden.

I domsreferatet skriver dommer Thom Arne Hellerslia følgende:

Stikket kan ha blitt mer eller mindre alvorlig enn hva som er dekket av gjerningspersonens forsett. Dernest må det tas stilling til om han eller hun forsto at det var mest sannsynlig at fornærmede ville dø som følge av handlingen. […]

Det kan være særlig utfordrende å bygge på allmenn kunnskap i tilfeller der den objektive sannsynligheten for dødsfølge ligger i sjiktet ned mot 50 prosent. Partene har i denne saken lagt fram forskning om utfallet av knivstikk. Heller ikke det gir noe klart grunnlag for å konstatere hva som er allmenn kunnskap.

Samtidig mente Høyesterett at lagmannsretten hadde vurdert for snevert om tiltalte likevel kunne ha oppfattet situasjonen annerledes.

Dette til tross for at den tiltalte mannen har fortalt at han tidligere har vært vitne til et knivdrap. Lagmannsretten skriver dette:

Det foreligger ikke noe som tilsier at A manglet denne kunnskapen [at knivstikk i brystet kan være dødelig]. Tvert imot har han forklart at han tidligere har vært vitne til et tragisk knivdrap og var godt kjent med den betydelige risikoen for dødelig utgang ved stikkskader i overkroppen.

Fordi begrunnelsen etter Høyesteretts oppfatning var mangelfull, ble domfellelsen for drapsforsøk opphevet.

Dommen var enstemmig og betyr at lagmannsretten nå må vurdere spørsmålet om drapsforsettet på nytt.

Dommerpanelet bestod av Aage Thor Falkanger, Ingvald Falch, Knut Erik Sæther og Eyvin Sivertsen, foruten Hellerslia. Knivstikkerens advokat er Mathias Vellesen.

Er du lei av medier som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.