Fedre har en viktig oppdragende og strukturerende rolle i barns liv. Selv om Norge skal være et likestilt land, favoriseres moren ofte i familiepolitikken, mens far får en sekundær rolle. Det kan i verste fall ha fatale konsekvenser.

Katrine Relander har jobbet som psykolog i over femten år, og har spesialisert seg på å behandle angstlidelser, traumer, personlige emosjonelle konflikter og relasjonelle vanskeligheter.

I 2024 deltok hun i en dokumentarfilm om selvmord, noe som vekket hennes interesse for temaet. Hun så nærmere på betydningen av forholdet mellom far og barn, og hvordan det påvirker menns psykiske helse. Nå skriver hun også en bok om selvmord som har en planlagt utgivelse til høsten.

Høy selvmordsrate blant menn

Relander jobber mye med fedre i sin psykologpraksis. I selvmordsstatistikken er menn overrepresentert.

– 3 av 4 som tar livet sitt er menn.

Og forholdet til egne barn kan være en utløsende faktor. – Den sterkeste relasjonelle utløsende faktoren for selvmord hos menn er å miste kontakt med barn i etterkant av parbrudd, når far ønsker å ha kontakt.

Hun forteller at det som regel går bra med menn som er gift og har barn. Det er de enslige mennene som ruser seg, begår selvmord og dør tidligere. Lav utdannelse, arbeidsledighet og dårlig økonomi er også risikofaktorer. Dette svekker også muligheten til å få seg en partner og barn, så det hele henger sammen.

– Fram til 1950 ble kun tre prosent av barn født utenfor ekteskapet, og selvmordsraten har økt simultant med oppløsningen av kjernefamilien. Helt parallelt.

Forskning viser at det i perioden 1950–1998 var en kraftig korrelasjon mellom veksten i antallet skilsmisser, det at man ikke ble gift i det hele tatt og selvmord hos menn. Korrelasjonen var på omkring 80 prosent. En veldig viktig faktor, ifølge Relander.

Familiens strukturelle funksjon

– For menn har familien en veldig positiv strukturell funksjon. Menn har en sterkere tendens til å bli sosialt isolert. Det går dårligere med menn enn med kvinner når de går fra hverandre, fordi familie og barn er veldig nødvendige for den sosiale integrasjonen hos menn, og det treffer vårt grunnleggende behov for hensikt. Det er et livsprosjekt som gir en umiddelbar grunnleggende mening, som treffer det mest dype og sentrale i oss.

Historisk har fedre spilt en viktig rolle i oppdragelsen av barna, og spesielt for gutter, sier Relander. Mens kvinnen hovedsakelig gir næring og omsorg, kan mannen tilføre struktur og opplæring. Spesielt i overgangen til voksenlivet blir dette viktig.

Og fars tilstedeværelse i oppveksten er viktig, også for jenter. En studie* viser hvordan kvinners forhold til faren i tenårene påvirker dem senere i livet. Tenåringsjenter som er nært knyttet til sin far når de er 16 år, har bedre psykisk helse når de er 33.

– Mannens rolle som beskytter og forsørger er blitt fjernet uten at den er blitt erstattet med noe. Uten den rollen som forsørger og beskytter som mannen til alle tider har hatt, har menn nærmest blitt kulturelt overflødige, sier psykologen.

Allikevel favoriserer norsk politikk moren. Hun blir sett på som barnets primære kontakt. Det er oftere moren barna havner hos når foreldrene går fra hverandre. Ved inngangen til 2022 bodde 23 prosent av alle barn med én av foreldrene. 8 av 10 bodde hos mor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Viktig for barns psykiske helse og sosiale ferdigheter

At fedre forsvinner ut av barns liv, eksempelvis ved at samværet saboteres av moren, er ikke bare trist for fedrene som ønsker å være der for barna sine. Det kan også ha store negative konsekvenser for barn.

– Jo mer fedre engasjerer seg, jo bedre går det med barna, sier Relander. Hun viser til en rekke studier som viser hvor viktig fedre er for barn og deres utvikling. Engasjerte fedre assosieres blant annet med bedre psykisk helse, bedre karakterer i skolen og bedre sosiale og verbale ferdigheter hos barna.

(Harris, K. M., Furstenberg, F. F. & Marmer, J. K. Paternal Involvement with Adolescents in Intact Families: The Influence of Fathers over the Life Course. Demography. Juni 1998.)

At fedre er til stede i barnas liv, er også forbundet med mindre adferdsvansker, en effekt som vedvarer gjennom livet.

(Cobb-Clark, D. A. & Tekin, E. Fathers and Youth’s Delinquent Behavior, Review of Economics of the Household, Juni 2014.)

3-åringer som har involverte, støttende fedre, presterer bedre på kognitive tester.

(Ryan, R. M., Martin, A. & Brooks-Grunn, J. Is One Good Parent Good Enough? Patterns of Mother and Father Parenting and Child Cognitive Outcomes at 24 and 36 Months. Parenting: Science and Practice. Mai 2006.)

– Allikevel blir mor sett på som den primære forelderen. Far kommer i andre rekke.

Kvinnefrigjøringens konsekvenser

– At menn blir skjøvet til side i familielivet, er antagelig en følge av 1960-tallet og kvinnefrigjøringen. Det ble skapt et narrativ om at menn historisk sett kun har brukt sin styrke til å undertrykke kvinner. Ettersom kvinner ble økonomisk selvstendige, har mannens rolle som forsørger gradvis falt bort. Kvinner trengte ikke menn slik de tidligere hadde gjort, og frigjorde seg. I denne prosessen tok kvinner også det største eierskapet til barna og forelder-rollen.

– Det har bidratt til å løse opp kjernefamilien og laget et narrativ om at kvinnen har førsteretten og er en viktigere forelder enn mannen.

Relander mener at kvinner og menn gjennom evolusjonen har samarbeidet om å overleve, ikke motarbeidet hverandre.

– Forskning viser at det går dårligere når man ikke har en mor og far til stede samtidig. Effekten er mye større for gutter. Gutter er mye mer sårbare enn jenter for sine omstendigheter.

Menn og mening

Relander forteller at gutter faller utenfor på mange områder i dagens samfunn. De presterer blant annet dårligere på skolen.

– Det er en utbredt feminisering av samfunnet, særlig i skolen, sier hun. – Hvis man hadde hatt et større fokus på konkurranse i skolen, kunne gutter tjent på det. Relander peker på at gutter generelt gjør det dårligere enn jenter, men at guttene presterer bedre på de nasjonale prøvene, fordi det er konkurranse involvert.

Menn har et voldsomt behov for å prestere, og Relander mener at dette ligger i vår evolusjon.

– Hele gruppens overlevelse har berodd på om menn har lykkes i å bli gode krigere og jegere. Derfor blir menn motivert av konkurranse, kan Relander opplyse. – Det er tragisk at det er blitt en slik negativ valuering av de mannlige egenskapene.

Og opp gjennom historien er det mennene som har opplært guttene, gitt dem rammer og struktur.

Forholdet til egne barn gir menn en hensikt og mening med livet. Deler ved norsk familiepolitikk legger til rette for at fedre som ønsker å involvere seg i sine barns liv, ikke kan gjøre det.

*) Flouri, E. & Bauchnan, A. The Role of Fathers and Youths’ Involvement in Children’s Later Mental Health, Journal of Adolescence. Februar 2003.