Kursendringen i NATO og krigen i Ukraina får Finland til å oppheve forbudet mot atomvåpen på finsk jord.
Riksdagen i Finland stemte tidligere i juni for å oppheve totalforbudet mot atomvåpen i landet. Dette skal bringe Finland på linje med NATOs avskrekkingspolitikk. Vedtaket ble fattet med 125 mot 61 stemmer.
Beslutningen baner vei for at Helsinki kan motta, transportere og legge til rette for transport av atomvåpen på sitt territorium som en del av allierte forsvarsoperasjoner, skriver Politico.
Ved å oppheve landets 40 år gamle forbud mot atomvåpen, markerer Helsinki en betydelig endring i sikkerhetspolitikken, i takt med at Finland styrker sin integrasjon med NATO.
Forsvarsminister Antti Häkkänen roste tiltaket som «avgjørende» for Finlands sikkerhet, men understreket at landet ikke har noen planer om å stasjonere atomvåpen permanent på sitt territorium.
På X skrev Häkkänen:
«Parlamentet vedtok endringen i atomkraftloven med et solidt to tredjedels flertall. Denne historiske reformen styrker sikkerheten til både Finland og NATO som helhet.»
Han skrev videre at saken hadde krevd flere års diskusjoner med allierte og atomvåpenmakter om hvordan Finland best kunne styrke sin sikkerhet innenfor alliansen, og takket parlamentet for avgjørelsen.
Eduskunta hyväksyi vahvalla 2/3 enemmistöllä ydinenergialain muutoksen. Tämä historiallinen uudistus vahvistaa Suomen ja koko Naton turvallisuutta.
Ydinasepolitiikan kokonaisuus on ollut tämän vaalikauden haastavimpia kokonaisuuksia puolustusministeriössä. Vuosien perehtyminen,…
— Antti Häkkänen (@anttihakkanen) June 17, 2026
Finland hadde vært et nøytralt land siden 1950-tallet. Landet ligger utsatt til, med grense mot Russland både til sjøs og på land. Russlands invasjon av Ukraina i februar fikk både Finland og nabolandet Sverige til å revurdere sitt forhold til NATO.
Finland ble tatt opp som medlem av alliansen 4. april 2023. På grunn av en konflikt med Tyrkia måtte svenskene vente litt lenger, men Sverige ble omsider medlem av NATO 7. mars 2024.
Etter at krigen i Ukraina brøt ut, har Finlands bekymring for sin sikkerhet økt. I mai satte finske myndigheter inn jagerfly etter at en mistenkelig drone trengte inn i landets luftrom i nærheten av Helsinki.
President Alexander Stubb uttalte senere at Finland ikke sto overfor «noen direkte militær trussel», mens militære tjenestemenn avslørte at de på forhånd hadde mottatt etterretningsinformasjon som varslet om hendelsen.
Avstemningen om atomvåpen kommer samtidig som Helsinki også vurderer å delta mer aktivt i den franske presidenten Emmanuel Macrons planer om et bredere europeisk atomavskrekkingssystem.
Statsminister Petteri Orpo signaliserte interesse for initiativet under sitt møte med president Macron på presidentpalasset Élysée i Paris den 3. juni, men sa da til Yle at Finland ennå ikke har tatt en endelig beslutning.
Norge knyttet seg til det franske initiativet i slutten av mai, da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) undertegnet en forsvarsavtale med Frankrike. Dette inkluderte at Norge også koblet seg til den franske ideen om å styrke atomvåpenforsvaret av Europa.
Norge har ikke signert eller ratifisert FN-avtalen om forbud mot atomvåpen. Men siden Nato-toppmøtet i Paris i 1957 har norsk sikkerhetsstrategi vært at det ikke skal lagres eller stasjoneres atomvåpen på norsk jord i fredstid.


