Anders Ravik Jupskås. Foto: Beate Oma Dahle / NTB.

Anders Ravik Jupskås, som leder Senter for ekstremisme­forskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo, omtaler Elon Musk som «høyre­ekstrem» i forbindelse med lanseringen av en antologi han har redigert om høyre­ekstrem­isme i Norge.

Uttalelsen fra Jupskås ble gitt onsdag i forrige uke i et intervju med avisen Uniforum, som utgis av Universitetet i Oslo, siden republisert av Universitetsavisa, som utgis av NTNU i Trondheim.

Boken, som er skrevet av forskere ved C-REX, forsøker å få ekstremisme til dypest sett å handle om noe annet enn vold, for eksempel motstand mot fremmedkulturell masseinnvandring:

– Meningen med boken er å vise at ekstremisme er et fenomen som handler om et sett av tankegods, som ikke bare handler om å utøve vold eller støtte voldsbruk. Det er også et sett av anti-demokratiske holdninger. Man har en forestilling om at noen grupper ikke hører hjemme i nasjonen, det kan være etniske, religiøse eller andre minoriteter. Og de som forsvarer disse gruppene, er politiske motstandere, og dermed fiender av folket. Vi er opptatt av hvordan denne oss-og-dem-tankegangen ligger under, sier Jupskås.

Jupskås peker på den digitale sfæren som et problem:

– Hele det digitale landskapet er veldig uregulert. Der tenker jeg at den demokratiske eliten i den vestlige verden har vært utrolig naiv. Nå ser vi også at stadig flere i Norge, spesielt de yngre, får nyhetene sine via plattformer som Snapchat, TikTok og Instagram.

Han fremhever spesielt Elon Musk og alternative medier:

De er kontrollert enten av opportunister som vil tjene penger, som Mark Zuckerberg (mannen bak Facebook, journ.anm.) eller høyreekstreme kapitalister som Elon Musk. I tillegg til at han skal tjene mye penger, bruker han den sosiale medier-platformen sin som en radikaliseringsmaskin. Europa er i ferd med å gjøre noe, men hatefullt budskap og voldsvideoer spres utrolig fort. Det samme gjelder kommentarfeltene i alternative medier.

Elon Musk. Foto: Godofredo A. Vásquez / AP / NTB.

I det siste har flere medlemmer av norsk offentlighet forsøkt å få det til å hefte noe høyreekstremt ved X-, SpaceX- og Tesla-eieren.

I avisen Dagen den 13. juni skriver Espen Ottosen:

I USA har Elon Musk – verdens rikeste mann, som nå også er verdens første dollarbillionær – i mange meldinger på X gitt støtte til dem som står bak voldsomme protester i Nord-Irland.

Den tyske kringkasteren ZDF, som den 12. juni hadde fremmet lignende påstander, så seg nødt til å trekke dem etter at Musk varslet at han ellers ville saksøke ZDF.

Ottosen finner også frem igjen anklagen om at Musk gjorde en «mulig» nazihilsen under Donald Trumps innsettelse som president i januar 2025.

I Aftenposten den 20. juni formulerer fagforeningsmannen og Ap-politikeren Jonas Bals seg som om dette ikke er noe å tvile på, idet han anklager norske aviser for å «omtale en Hitler-hilsen som en ‘kontroversiell gest’», for selv uten forbehold å si at «Elon Musk heilet».

Bals nevner også Nord-Irland, og går enda lenger enn Ottosen:

Verdens rikeste mann, Elon Musk, har heiet frem pogromer som dem vi så i Belfast forrige helg.

Det er altså en negativ konsensus om Musk i offentligheten som omfatter både politikken, akademia og mediene – tre elementer som er med på å utgjøre en dypstat både i Norge og flere andre vestlige land. Musk er også et hår i suppen for makteliten i EU og Storbritannia.

C-REX-sjefen, som kroner denne konsensusen med sin uttalelse til Uniforum, er også på pengejakt:

Senter for ekstremismeforskning har eksistert i ti år. Antologien er også en statusoppdatering for senteret. I september søker de midler for å kunne fortsette.

Til Dagsnytt 18 på NRK den 9. februar 2016 sa daværende PST-sjef Benedicte Bjørnland at det å være «uttrykt anti-islam» er nok til å bli rubrisert som høyreekstrem av etaten, som Bjørnland sa favnet «ganske vidt» i bruken av begrepet.

Ordet «ekstrem», som er avledet fra latin, betyr «ytterst» og er således normalt blitt brukt om den som befinner seg i en ytterkant. Bjørnlands vide favn gav dermed begrepet et annet innhold.