Skoler stenges ned over hele Europa. Togene slutter å gå, og bedrifter oppfordrer de ansatte til å jobbe hjemmefra. Vi leser til stadighet om tapte liv, og klimahysterikere forklarer oss hvem som har skylden.

Dette minner mistenkelig om det samstemte og koordinerte hysteriet vi opplevde under covid-krisen. Den «nye normalen» er å konstruere en syndebukk og innføre strenge regler for de skyldige, som tilfeldigvis er oss vanlige borgere.

Hetebølgen skyldes våre synder mot klimareligionen. Under pandemien var det vanlige borgere som nektet å gå med munnbimd og holde seg hjemme i årevis som ble ansett som landssvikere.

Undertegnede befinner seg midt i katastrofeområdet. I Budapest er temperaturen over 40 varmegrader daglig, i går var det 37 varmegrader klokken 23.00 om kvelden, flere timer etter at den stekende solen var gått ned.

Slik ser dagen ut i Budapest, ifølge yr.no

Selvsagt er det ubehagelig varmt. Men man skrur på air condition i ny og ned, drar ned persiennene og drikker kaldt mineralvann fra kjøleskapet.

Dessuten har hetebølgen sine fordeler også. Unge og vakre ungarske kvinner kler seg meget lett i korte skjørt, singlet og sandaler, og pynter opp bybildet uten å risikere å bli trakassert av innvandrere ute av stand til å kontrollere seg selv.

Men for europeiske politikere er hetebølgen kun nok en mulighet for å stenge ned samfunnet og innføre nye regler som gjør livet vanskeligere for oss stakkars vanlige arbeidsfolk som forsøker å forsørge familien fra måned til måned, mens prisene stiger raskere enn lønna.

Covid-manualen fungerer utmerket også på varme sommerdager, og er i ferd med å bli den «nye normalen» for hvordan vårt angivelig avanserte samfunn reagerer på en uvanlig og vanskelig situasjon, skriver Jennie Bristow i Spiked Online.

Siden været, med sine tydelige sesongvariasjoner, ofte kan være uforutsigbart og irriterende, kan denne håndboken nå brukes for hva som helst, bare den politiske eliten er utspekulert nok. Europeiske medier stiller opp som hysteriets spesialsoldater, og tegner kart over et Europa i flammer som ikke eksisterte for 10-15 år siden.

Mediene og politikerne fokuserer på hva vi bør gjøre, og som regel er løsningsforslaget at vi må bli mer lydige, og støtte klimatiltak og nedstengninger, samt akseptere skyhøye skatter slik at politikerne kan «redde oss».

Ingen kommer med tips om fornuftige forholdsregler for å håndtere varmen. Enkle tilpasninger er alt de fleste av oss trenger: Drikk nok vann, ikke sitt i solveggen i timesvis, oppsøk områder med skygge og en lett bris.

Ofte er nærheten til sjøen et flott oppholdssted hvis vinden kommer fra riktig retning. I Budapest kan man kjøle seg ned på en uterestaurant ved siden av Donau, skygge er tilgjengelig overalt. Skru på klimaanlegget hjemme når inneklimaet blir for varmt.

Men europeiske politikere ønsker å forby klimaanlegg, eller i det minste gjøre det dyrt nok slik at vanlige folk ikke har råd til slik luksus.

Mange briter nektes å bruke aircon­dition under hete­bølgen grunnet «Net Zero»

Den såkalte eliten virker å ønske at vi vanlige og foraktelige folk virkelig skal lide for våre klimasynder, og helst kjøpe batteribil i går mens vi finansierer tullete og ineffektive klimatiltak med stadig høyere skatter og avgifter, mens vi ser med beundring på politikere og aktivister som reiser verden rundt i privatfly, og utfører sine tyranniske plikter på godt nedkjølte kontorer eller dyre hotellrom som vi få som fortsatt jobber må betale for.

Problemer forvandes til katastrofer

Hysteriet under covid viste våre politikere hvordan et håndterbart problem på linje med en spredning av influensa raskt kunne blåses opp til et drama med dystre advarsler om en livsfarlig krise. Dette er langt mer skadelig for vår kollektive helse enn noen få dager med intens sol.

Under pandemien ble et virus som var relativt ufarlig for normalt friske mennesker fremstilt som den nye Svartedauden. Eksperter spådde millioner av døde hvis vi ikke alle fulgte stadig mer idiotske ordre, som hytteforbud, munnbindtvang, tomme tribuner under fotballkamper og stengte skoler.

Som jeg skrev den gangen utnyttes frykten som et våpen.

Frykten er deres viktigste våpen

I Norge skulle vi overleve det livsfarlige viruset ved at det i en periode ble forbudt å ta en kald øl på kaféene. Farris redder liv, liksom. Absolutt alle former for glede ble tatt fra oss.

Nå fremstilles en periode med varme sommerdager som Armageddon, og kun lydige klimahysterikere kan redde oss. Merkelig nok har jeg ennå ikke lest om hvordan vi kan unngå å bli solbrente hvis vi bare bytter ut kjøttet med usmakelige og ekle veganske alternativer. Men det kommer nok.

Covid-pandemien ble ansett som en situasjon uten sidestykke. Dette utnyttet politikere over hele Vesten til å rettferdiggjorde innføringen av ekstraordinære og uprøvde smittebegrensningstiltak, alt fra totale nedstengninger til stengning av utpekte virksomheter og bisarre regler og tiltak knyttet til sosial distansering.

Skjenkesteder for bermen ble stengt, mens kjøpesenterne forble åpne. Stappfull offentlig transport var tydeligvis mer ideologisk korrekt enn å sitte alene i bilen, og det var bedre om vi oppholdt oss i trange og tettbygde strøk enn i fred og ro, alene med familien langt til fjells. Logikken ble et fremmedord.

Myndighetene la ikke vekt på historiske erfaringer, men på dagens panikk. De som satt ved makten antok at samfunnet vårt ikke ville klare å takle denne nye utfordringen, så det var best å slutte å fungere som samfunn og sende alle hjem.

Pandemien inspirerte våre autoriteter, og en stor del av befolkningen bidro med sin lite gjennomtenkte lydighet. Nå ser vi konsekvensene.

Under den nåværende hetebølgen har vi hørt mye om at Met Office har utstedt en sjelden «varsel om ekstrem varme», og vi har fått se daglige kart som viser hvilke regioner som er markert med rødt eller gult.

Det vi hører mindre om, er at varsler om ekstrem varme først ble innført i Storbritannia i juli 2021, og at et slikt varsel ble utstedt så sent som i 2022.

Også om vinteren blir vi til stadighet advart om ekstremvær, og rådene er alltid de samme: Hold deg innendørs, helst hjemme. Ikke reis noe sted, i hvert fall ikke med fly eller fossildrevet bil. Hold barna hjemme fra skolen, slik at de aldri lærer å tilpasse seg vær og føreforhold.

Dette er et annet trekk ved covid-strategien – oppfinnelsen av en ny måleparameter som er utformet for å fremstille det nåværende problemet som mer alvorlig enn noe som har skjedd tidligere.

Problemet er ikke at disse tallene nødvendigvis er uriktige – sommertemperaturene kan godt være høyere enn tidligere, og covid var smittsomt, bare ikke spesielt farlig.

Problemet er at disse metodene brukes til å forenkle en kompleks situasjon, og fremmer tiltak som i bunn og grunn er antisosiale, som nedstengte skoler og arbeidsplasser, samt kraftige begrensninger på vår bevegelsesfrihet.

Det er også verdt å legge merke til hvem som forfølges. Under pandemien ble fredelige mennesker som demonstrerte mot nedstengningene, selv folk som markerte vår nasjonaldag, ansett som folkefiender, trakassert av politiet og hengt ut i mediene. Innvandrere og voldelige demonstranter under faner som Black Lives Matter fikk gjøre akkurat hva de ville.

For enkelte av oss var kravene om å jobbe hjemmefra uproblematisk, noen av oss er vant til det. Ingen offentlige ansatte ble rammet økonomisk. Men for mange, som ansatte i nedstengte serveringssteder, var konsekvensene at de mistet jobben og inntekten over natten.

Covid-manualen er et svar på en mer hverdagslig og nedslående utvikling, konkluderer Bristow. Vi vanlige folk anses ute av stand til å håndtere små utfordringer, derfor anses frihet som et folkehelseproblem.

Akkurat som når det gjelder retten til å ytre oss fritt er også andre friheter for oss foraktede vanlige folk en pest og en plage for en tilnærmet fascistisk elite som er forvandlet til en samfunnsmessig ulv i fåreklær.

Samtidig trekker samfunnsinstitusjoner og offentlig infrastruktur seg uten videre tilbake fra sitt kollektive ansvar.

Reaksjonene på hetebølgen viser at manglende evne til å takle små utfordrende situasjonr ser ut til å ha blitt en fast del av vår infrastruktur og våre institusjoner. Det burde reise noen vanskelige spørsmål.

Den enkleste måten å reagere på for den tyranniske eliten er å rette en anklagende pekefinger mot en ondsinnet befolkning som med sin ulydighet prøver å gjøre det beste ut av situasjonen og leve livet sitt videre så godt som mulig.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!