Det er flere grunner til å si at det er for mange muslimer i Danmark, skrev B.T., som er et av de aller største danske mediene, på lederplass sist onsdag.
Det vitner om et stemningsskifte hos vårt broderfolk i sør, der tabuene faller raskere på migrasjonsfeltet enn de gjør i Norge.
Douglas Murray har flere ganger sagt at det som avgjør hva man kan si om dette temaet i Europas forskjellige land, er hvor fremskreden multikulturen med sine skyggesider er.
Hos den uavhengige danske folketingsrepresentanten Nadja Natalie Isaksen ser et sjiamuslimsk ashura-opptog med innpakkede kvinner i København ut til å ha fylt toleransebegeret. Hun reagerer forståelig nok på noe som minner om Teheran etter revolusjonen i 1979.
Disse maktdemonstrasjonene ser vi nå i mange europeiske byer, og de forteller alle den samme historien: Den forbannelsen for menneskeheten som heter islam, blir stadig mer påtrengende.
Til tross for en viss verbal tøffhet mot islam og masseinnvandring, har det offisielle Danmark likevel tatt islams parti for eksempel ved å kriminalisere brenning av koraner.
Men vanlige mennesker ser at islam er en fiende. Akkurat dét sier ikke B.T. rett ut, men avisen – som er forblitt en ganske folkelig tabloid – viker likevel ikke unna en reell debatt.
Temaet er ikke hentet rett fra luften:
Den 15. juni satte Moderaternes politiske talsperson, Mohammad Rona, seg ved tastaturet og stilte spørsmålet på Facebook: Er det for mange muslimer i Danmark?
B.T. anfører en rekke fakta som peker i retning av et bekreftende svar, først og fremst at mange muslimer rett og slett ønsker seg et helt annet samfunn enn Danmark er:
For eksempel viste Justisdepartementets undersøkelse om ytringsfrihet fra 2020 at 76 % av danske muslimer mener at det bør være forbudt å kritisere islam.
Jyllands-Posten kunne i 2024 offentliggjøre en holdningsmåling der 54 % av danske muslimer mente at Koranens anvisninger burde følges fullt ut. 22 % mente at Koranen burde være grunnlaget for all lovgivning i Danmark.
For avisen er det helt innlysende at dette er et alvorlig faresignal:
Ingen som tenker rasjonelt, kan mene at det er en god idé å slippe en stor gruppe mennesker inn i Danmark, hvorav så mange har holdninger som står i diametral motsetning til våre grunnleggende verdier. Det ville jo bare være tilfelle hvis man mener at vi får et bedre samfunn ved å få flere konflikter.
B.T. skuer deretter hen til kriminalstatistikken, og viser at Danmark kunne ha vært spart for mange forbrytelser:
Somaliere begår for eksempel 20 ganger så mange voldtekter som etniske dansker. Palestinere begår 11 ganger så mange voldtekter.
Somaliere begår 27 ganger flere drapsforsøk enn etniske dansker. Palestinere begår 21 ganger så mange drapsforsøk som etniske dansker, og pakistanere 10 ganger så mange drapsforsøk.
Dette betyr jo ikke at det må være null muslimer i Danmark, skyter B.T. for sikkerhets skyld inn, for deretter å gå over til det samfunnsøkonomiske:
I den siste publikasjonen «Innvandreres og etterkommeres nettobidrag til de offentlige finansene» fra Finansdepartementet kan man lese at innvandrere og etterkommere fra muslimske land netto koster statskassen 13 milliarder i året.
Man kunne ha nevnt mange andre ting, bemerker B.T., men nøyer seg med dette for å konkludere:
Så det er altså, helt nøkternt sett, gode grunner til å svare ja på spørsmålet: Er det for mange muslimer i Danmark?
For femten år siden sammenlignet daværende Høyre-leder og senere statsminister Erna Solberg situasjonen for muslimene i dagens Europa med situasjonen for europeiske jøder på 1930-tallet.
Det er ett eller annet med den norske makteliten som gjør at den ofte tar diametralt feil i viktige saker. Med islam har vi fått en ny nazisme i Europa, og den er omtrent like antisemittisk som den gamle nazismen var.
Man må nå anstrenge seg veldig hardt for ikke å se det, men det er akkurat den anstrengelsen de tar i maktsirklene hvor det pyntes til ramadan.
Blant folk flest pågår det en oppvåkning, men den har ikke nådd maktklassen. Jo før den skiftes ut, jo bedre.
Når 83 prosent vil ha remigrasjon av kriminelle og langtidsledige utlendinger fra Frankrike, er den ballen snart klar til å trilles over målstreken der til lands. Vi nordmenn er neppe like kjappe.

