Langsomt men sikkert begynner hovedstrømsmediene å komme med noen forbehold rundt “overgangen til elbiler” som fremstilles som en slags naturlov – mens det stikk motsatte skjer i resten av Europa og USA: Salget av elbiler synker. Etter historiens største kjøpefest for nye biler (for å redde miljøet fra overforbruk), begynner også nordmenn å bekymre seg litt for overraskelser og kostnader rundt bilhold, akkurat som de er blitt advart om.

Det er TV 2s bilmagasin “Broom” som har fått mail fra “Svein”, som klager sin nød over usikkerhet rundt bilhold. Han er nemlig bekymret for kombinasjonen av høye delepriser og utgått garanti på batteribiler. Han sier til “Broom”:

– For dem som tar sjansen på å kjøpe en av de brukte elbilene som det etter hvert er mange av på markedet, så er usikkerheten stor om hvilke kostnader som KAN påløpe, skriver «Svein».

Broom siterer den siste utgaven av EY Global Mobility Consumer Index, som viser at dyrt batteribytte plutselig har dukket opp som den nest største av de fem viktigste bekymringene ved overgang til elbil. I tillegg har dyre reparasjoner og dyrt vedlikehold dukket opp som den fjerde største bekymringen. Særlig i Norge og Sverige er disse innvendingene veldig synlige, forteller Martin Cardell, EY Global Mobility Solutions leder, til Broom.

– Det er et bekymringshierarki rundt elbil. Når det første er overvunnet, og bilen er anskaffet, så inntrer det neste, der høye bilholdskostnader og lang ladetid dominerer, sier Martin Cardell videre.

Salget av elbiler synker i Europa og USA

Det Broom ikke forteller publikum, er at når myndigheter fjerner subsidier på elbiler, så synker salget, lagrene hoper seg opp, bruktbiler må selges med kjempetap. De store bilgigantene forkaster også sine ambisiøse elbil-mål, legger ned elbil-fabrikker og nedskriver enorme tap etter katastrofalt dårlig salg. Dette gjelder særlig land som Tyskland og USA, hvor subsidiene er blitt fjernet.

Det har seg nemlig sånn at hele poenget med å kjøpe splitter ny bil, er å slippe bekymringer. See? Hvis en ny bil gir deg bekymringer, så har du gjort et dårlig kjøp. I Norge kan imidlertid ikke folk velge noe annet enn batteribiler, fordi klimapolitikere har sabotert salget av drivstoffbiler med vanvittige avgifter, så ingen har råd lenger. Derfor er den norske bilparken i ferd med å “cubafiseres” – folk klynger seg til stadig eldre drivstoffbiler, siden tilgangen på nye har stoppet opp.

For de fleste som ikke har greie på bil, kan dette virke helt merkverdig. Hvorfor ikke bare lease en ny elbil, som alle andre? Eller hvorfor ikke bare kjøpe seg en tre-fire år gammel batteribil? Vel, fordi penger. Noen har rett og slett greie på økonomi, og har fått med seg hva verditapet på elbiler innebærer. Klokken tikker nemlig ned mot når garantien går ut etter åtte eller ti år, og den som eier elbilen da, sitter med svarteper.

Fantastiske elbiler, til sitt behov

I motsetning til hva mange har inntrykk av, så har jeg ingenting imot elbiler. Jeg kjører en Nissan Leaf selv til tider, og det er en helt OK bil å kjøre – for bil er bil. Ratt, hjul, motor og seter. Det jeg ikke liker, er at politikere bestemmer hva folk har bruk for. Og jeg liker enda mindre at folk blir forledet til å inngå ekstremt kostbare leasingavtaler, eller blir lurt til å tro at elbil er billig.

Elbiler er helt glimrede kjøretøy for dem som har behov for elbil. For pendlere med 40.000 km i året og utallige bomstasjoner, har det vært rene gullgruven i over ti år. Men for de fleste er ikke elbil billig, noe som skyldes det store og raske verditapet. Ny bil har faktisk aldri vært billig. Det har alltid vært forbeholdt dem med masse penger til overs, som kan si: “Verditap? Pyttsann.”

Å kjøpe bruktbil innebærer alltid risiko, men en syv år gammel drivstoffbil som er EU-godkjent, er gjerne et fornuftig kjøp. Syv år gamle elbiler er en økonomisk bjørnefelle. Uten garanti er nemlig elbiler i praksis verdiløse på grunn av det ekstremt kostbare drivbatteriet, som etter ti år koster mer å fornye enn bilens verdi. Fattige familier som kjøper en syv år gammel elbil, i troen på at det er billig, tar derfor en større økonomisk risiko enn om de kjøper en drivstoffbil.

Små sammenstøt kan gi økonomisk kjempesmell

Det er fort gjort å dulte borti noe, og i år 2000 kostet det bare noen tusenlapper å fikse slikt. For 25 år siden var bilene digitale, men mye, mye enklere, med bedre kvalitet og massevis av billige bruktdeler på markedet, og en dyr frontlykt kostet 2000kroner. Nå er det helt nye tider.

Knuser du en støtfanger eller en frontlykt nå (og forsikringsselskapet ikke tar regningen), risikerer du å havne i økonomisk trøbbel. En frontlykt kan koste 50.000 kroner. En støtfanger: 70.000 kroner. Hvis kjølestystemet på drivbatteriet ryker, kan verkstedet forlange 100.000 spenn. Og hvis drivbatteriet ryker etter garantitiden? Tenk på et tall, høyere enn det bilen er verd.

Moderne batteribiler er ikke biler. De er høyteknologiske, mobile datamaskiner, fra eksperimentelle produksjonslinjer. Og siden alle deler går med på å bygge nye biler, må fabrikkene la være å bygge en hel bil hvis du trenger en ny støtfanger eller en dør. Da blir det dyrt. Kjempedyrt! Skjønner? Og alt dette ble det grundig advart om før elbil-mania satte inn på Stortinget.

Hva slags bil skal du kjøpe?

Denne “utviklingen” mot høyere digital komplisering og lavere kvalitet er helt unødvendig. Moderne biler er laget for å tilfredsstille politisk regulering og stadig mer urimelige utslippskrav, ikke for å tilfredsstille kunden med kvalitet. Derfor er det så mange historier der ute om bileiere som stadig har “bekymringer”, og bilen på verksted i ukevis. (Unntatt Tesla-eiere på Facebook, som alltid har kjørt en milliard kilometer uten en eneste feil.)

I år 2000 var det veldig lett å gi folk gode råd for trygge bilkjøp. Nå er det nesten umulig, og med dagens kvalitetsproblemer på biler og kundebehandling, er noe slikt som å anbefale eller fraråde en bil, noe jeg har slutta med. Mange spør meg, men jeg bare sier “dette må du ta ansvar for selv”. Likevel går det an å gi noen helt generelle råd.

• Har du mye penger til overs, og tåler et verditap på noen hundretusener i løpet av få år, kan du kjøpe ny batterbil. Bare pass på å kjøpe en som passer til ditt behov.

• Har du enda mer penger, kan du kjøpe ny batteribil på leasing. Da er det leasingselskapet som sitter med verditap-problemet etter kontraktslutt, men det er selvfølgelig du som må betale uansett.

• Er du ikke fullt så rik, så kan du kjøpe en tre år gammel batteribil, men bare sørg for å presse prisen helt til bunns, og sørg for at garanti og forsikring er bunnsolid.

• Kjøp aldri en brukt batteribil med kort eller utløpt garanti. Nei, seriøst: Aldri, aldri, aldri, med mindre du får den “gratis”. Disse bilene er verdiløse fordi batterikostnaden overstiger bilens verdi.

• Er du fattig, men fortsatt rik nok til å ha bil, så vurder en eldre drivstoffbil som er EU-godkjent, med null rust, lav kilometerstand, av lettsolgt merke og farge, og med god tilgang på deler.

• Vær skeptisk til hybridbiler, ettersom disse også har kostbare drivbatteri. Noen hybridbiler går imidlertid fint selv når hybridbatteriet er dødt.

• Kjøp dieselbil hvis du har lange kjøreturer, mange kilometer i året og bor i områder uten 20 minusgrader. Har du mye småkjøring eller bor i 20 minusgrader, kjøp bensinbil.

• Husk at biler etter 2015 fikk lavere kvalitet. Kjøp aldri brukt dieselbil med AD-blue, som ble innført på modeller rundt 2018.

• Kjøp aldri bruktbil av obskure merker, luksusmerker, ukjente kinabiler, eller bil med liten tilgang på billige brukte deler – med mindre du liker gambling.

• Kjøp aldri drivstoffbil med automatgir som har gått over 200.000 km.

• Trenger du bil med førerassistanse eller selvkjørende funksjon, så lever inn førerkortet ditt og ta heller bussen.

• Søk mot sikre kvalitetsmerker uten luksus-image, så som Toyota, Mazda, Honda, Volvo, Ford, Opel. Japanske merker fra før 2015 er blant verdens mest driftssikre biler, og de er billige å vedlikeholde.

• Vær skeptisk til biler som har gått i Oslo eller i byer med høyt nivå av vei- salting. Alt mekanisk kan repareres, men rust er kreft.

• Lær deg å skru selv, det er det ubegripelig mye å spare på. Hvis du ikke vil fylle kjelleren med verktøy, finn deg et verksted som sier ja til å montere brukte eller uoriginale deler. Da faller ofte garantien bort, så det er en avveining.

• Har du greie på å skru, og kjelleren full av verktøy, kan du vurdere veteranbil eldre enn 1996, men vær klar over at dette stiller helt andre krav til vedlikehold, service og bilpleie. Moderne verksteder har ofte liten innsikt i eller laber interesse for sånne biler.

Dette var noen klassiske tommelfingerråd for bilkjøp og bilhold, men jeg sier igjen: Bil koster penger, og er alltid en avveining mellom penger, trygghet og gambling – så ikke skyld på meg. Jeg kunne anbefale biler i år 2000. Nå er det bare rot der ute.