USA har noe å fortelle europeere

For å forstå hva USA er, må vi først forstå oss selv. Men Vest-Europa er ute av stand til å forstå de amerikanske patriotene. Vesteuropeiske sosialister hater det frihetlige USA. De forente stater ble nemlig grunnlagt på det motsatte av sosialisme: individualisme og «One Nation under God».

Aldri i moderne tid har motsetningene i Vesten vært større.

I Skandinavia forstår ikke folk hvor avgrunnsdype motsetningene er, og hvor farlige de er i ferd med å bli. Hver bidige dag fôres vi med Trump-hat.

Dette har medstrømsmediene holdt på med i ti år, og det har forvandlet folks virkelighetsbilde og disponert dem for en totalitær utvikling.

Ingen av dem vil dokumentere hva som skjer med oss; de sørger effektivt for å blokkere selverkjennelse og selvkritikk, som er forutsetningen for ethvert levende samfunn. Derfor merker ikke folk at vi beveger oss i retning av det totalitære.

Document forsøker å være motkraften.

Alder er blitt en verdi de ikke kan ta fra oss. Den som har levd og erfart, besitter noe umistelig: Vi husker hvordan det var. Vi kan sammenligne. Svaret gjør at mange fylles med mismot. Utviklingen går den gale veien, og de øyner lite håp. Mediene sørger for å mørklegge eller forvrenge de lyspunktene som tross alt finnes.

I stedet for “gjennomstrømning” har vi en politikk basert på forestillingen om at krake søker make. Mediene opererer med et ekstremt venn-fiende-bilde. De anbefaler politikere hjemme og ute og truer borgerne med at det vil gå dem ille hvis ikke de presumptivt rette personene vinner.

Vi så det ved siste valg i Norge. Det er kommet noe dypt udemokratisk inn i politikken. Mediene og venstresiden lager en fortelling som handler om moralsk overlegenhet. Hvis du ikke stemmer på dem, er du et dårlig menneske.

De har en kortstokk som består av trumf-kort: rasisme og islamofobi. De er selvforklarende og absolutte.

Men hvis én part i politikken har definisjonsmakten og den andre er maktesløs, har vi ikke lenger noe demokrati.

Trump har hatt denne funksjonen i Vest-Europa de siste ti årene. Han har vært hoggestabben.

Si meg hva du mener om Trump, og jeg skal si deg hvem du er.

Det farlige for Europa er at eliten har vanstyrt kontinentet i den grad at folk ikke forstår at USA er i ferd med å dra ifra. Folk blir fortalt at Europa står for den overlegne kulturen vis-à-vis de vulgære amerikanerne. Men i virkeligheten er det vi som synker.

Takket være Trump og MAGA har amerikanerne avvist woke-ideologien. De så galskapen og maktmisbruket til Obama. De så at et en gang liberalt medium som New York Times stivnet ideologisk. NYT ble våpendragere for en ideologi med sterke islett av marxisme. Woke ser verden gjennom ideologiske briller og insisterer på å gjøre alt likt.

Det er kommunismens kjennetegn: Kjerneordet er equity: Det betyr resultatlikhet. Svaret på mangfoldssamfunnet er å nivellere alt til minste felles multiplum. Sosialister hater kvalitet og kompetanse. Vi kjenner denne betydningen av likhet fra både den franske og den russiske revolusjon. Den ender alltid i vold.

Demokratene har gått til venstre. Nå vinner kandidater som er åpent antiamerikanske og antikapitalistiske.

Trump sier at USA aldri har stått overfor en større fare.

I de store byene som styres av Demokrater, har befolkningsutskiftningen og økonomien skapt grobunn for en radikalisme som Amerika knapt noensinne har sett maken til.

Den europeiske eliten blir offer for sin egen forutinntatthet og trekkes mot New Yorks borgermester Mamdani. De klarer ikke å se dem som står bak ham og hva Mamdani står for: jødehat og hat mot de rike. I stedet lokker de med freebies: gratis kollektivtrafikk, gratis barnehager, subsidiert husleie. «Spis de rike!»

Og de ressurssterke og velstående flykter.

Det samme skjer over hele USA. Folk flytter fra blå delstater til røde. Heller ikke dette hører vi noe om, for det er «feil» vei.

Under den kalde krigen var dette ett av de uslåelige argumentene mot venstresiden: Hvorfor flykter folk bare én vei – fra øst mot vest?

Muren gjennom Tyskland var et bevis på sosialismens nederlag.

Men denne gang vil ikke den europeiske eliten vite hvorfor amerikanerne flykter fra Demokratisk styrte delstater. Hvis deres ideologi og samfunnsmodell hadde vært så overlegen som de selv påstår, skulle det i det minste vært en liten strøm den andre veien. Men det er det ikke.

Folk stemmer «med føttene».

Den progressive fløyen reagerer med en radikalisering innad på at virkeligheten motsier dem: Når en kandidat med SS-tatovering kan bli valgt i Maine, med støtte fra Elisabeth Warren og Bernie Sanders, er noe alvorlig galt. Etter alle solemerker var Graham Platner en kandidat fra helvete. Men han ble valgt.

Jack Schlossberg stilte i New York. Han er en Kennedy, sønn av Caroline Kennedy – vakker, velutdannet, rik, og har alt. Men han nådde ikke opp. Han turde ikke tute med ulvene. Han kunne sagt ett ord, og dermed vunnet: Palestina.

Andre har ingen problemer med det. En demning brast etter 7. oktober 2023, og det begynte før israelerne startet sin motaksjon. Siden har det bare eskalert.

Skandinaver er med i denne strømmen, og fordi politikk er blitt en moralsk sertifiseringsprøve, forstår vi ikke hva som skjer. Vi har jo bestått! Vi europeere er jo sivilisasjonens høyeste nivå! Langt over stygginger som Trump, JD Vance og Elon Musk.

Narsissisme er ikke noe godt utgangspunkt for politikk.

Det var slik det var i Tyskland i mellomskrigstiden, og i Sovjetunionen. Hvis politikken renner bare én vei, skifter den karakter. Kun borgernes dyd og civil courage kan hindre det.

I USA ble galskapen så stor at vinden dreide.

Det skyldtes at Demokratenes og den dype statens forsøk på å stanse Trump ble for tydelig. Hvis du skal lykkes med løgn, må den ha et skinn av troverdighet. I USA var det for mange hendelser som rev den i filler. Ikke minst medienes egne prognoser: De lovte at Trump var en russisk influenser, at han vant takket være Putin i 2016. Forsøket på å avsløre ham fortsatte etter at han ble innsatt. En representant som Adam Schiff (CA) sa at han hadde sett bevisene bak lukkede dører. At det bare var et spørsmål om tid før de ville bli kjent. Men da spesialetterforsker Bob Mueller la frem sin rapport etter 22 måneder og med ubegrensede ressurser, og ikke hadde funnet noe som helst, begynte folk å lure. Buen var spent så høyt at folk hørte den briste.

På toppen av det hele viste det seg at Mueller hadde vært begynnende dement allerede da han fikk oppdraget. Hans opptreden i Kongressen ble pinlig.

Denne dynamikken ble enda tydeligere da Biden stilte. Først var det spørsmålet om hvorvidt resultatet var rigget. Hvem kunne tro at denne skyggen av en fallert politiker kunne ha fått langt flere stemmer enn Obama og Trump? Men orkesteret, dvs. mediene, fortsatte å spille – og overdøvet alle pinlighetene som skjedde i full offentlighet: at det ble snubling både med ben og tunge. Først ved duellen mot Trump 28. juni 2024 falt masken, og sannheten i all sine grelle gru ble åpenbar for en hel verden.

Det var et sannhetens øyeblikk, ikke bare for Demokratene, men for Washington-etablissementet og for den delen av verdenspressen som hadde holdt Biden oppe.

Så kom historien om autopen-presidenten: Det var ikke Biden som hadde undertegnet eksekutivordrene og alle benådningene. Undertegningen var gjort ved hjelp av autopen.

Dét var prikken over i-en. Alt hadde vært spillfekteri!

Det amerikanske folk var blitt bedratt.

De husket og forsto: Noen hadde snakket sammen og innsatt en senil mann i verdens mektigste embete, som øyeblikkelig påbegynte en radikal politikk: åpning av grensene og aktiv transport av illegale migranter dypt inn i USA, med nattlige flyvninger.

Denne destruksjonen ovenfra bygget på ett års nedstengning under pandemien og påfølgende tvangsvaksinering. Avsløringene av Anthony Faucis samarbeid med kineserne om utviklingen av covid-19-viruset, fortsetter fremdeles å komme. Det samme gjelder sensuren og forfølgelsen av dem som motsatte seg smitteregimet. Det er akkurat kommet frem at CIA jaktet på «vaksine-nektere».

Alle avsløringene av mobiliseringen av statens makt mot borgerne vekker reaksjoner. Amerikanerne ønsker ikke leve i et diktatur. All volden sommeren 2020 var en vekker.

Makt vs. styrke

Demokratene, mediene og e-tjenestene har makt, men de har ikke styrke. Styrke får politikerne fra folket, og det var denne styrken som la grunnlaget for at Trump kunne gjøre tidenes comeback.

Ser man på stemmetallene for 2020, er det tydelig at det var noe alvorlig galt med det valget.

Det er fristende å sitere Martin Luther King jr.: The arc of history bends toward justice. (Historiens bane peker mot rettferdighet.)

Dette har vært sosialistenes overbevisning til alle tider, og de skal levere rettferdigheten. De føler seg kallet. Dette var Obamas oppgave: å transformere Amerika.

Men den viktigste bestanddelen i ligningen mangler: Gud.

Hvis mennesker tror at de på egen hånd kan skape en rettferdig verden, blir resultatet det motsatte.

Dette har å gjøre med menneskets natur. Sosialistene vil ikke høre om det. De står i en tradisjon fra Jean-Jacques Rousseau som sier at mennesker er født frie og uten skyld.

Men grunnlovsfedrene visste noe annet: Mennesket er “flawed” fra unnfangelsen av: et syndig vesen. Hvis lovgiveren forutsetter at mennesket kan regulere seg selv hvis det får sjansen, blir resultatet anarki.

Slagordene Defund the police og Abolish ICE symboliserer denne utopiske tenkningen. Amerikanerne ser hva de ser: mennesker som ranes og drepes på åpen gate.

Europeiske medier vil selvsagt ikke skrive om det, for det samme skjer her, og i enda større utstrekning.

Motstandskraft

Forskjellene mellom USA og Europa stikker dypt, og det er disse som nå slår ut:

Samfunnene er utsatt for en stor stresstest som avslører om det finnes noen motstandskraft igjen. Amerikanerne viste seg å ha det da Trump sto frem.

Han gjenoppliver det som var grunnlovsfedrenes geniale tanke: at frihet er noe som utspiller seg i samfunnet. Derfor må samfunnet reguleres, slik at den sterke ikke misbruker sin makt, og slik at de grunnleggende rettighetene – eiendomsrett, trosfrihet, ytringsfrihet og retten til selvforsvar – blir respektert. Det skjer gjennom maktfordelingsprinsippet – den lovgivende og bevilgende, den dømmende og den utøvende makt. Med pressen som den fjerde makt, men den må være uavhengig.

Til tross for dette finmaskede nettet har friheten blitt undergravd innenfra.

Amerikansk høyesterett avsa nylig en kjennelse som opprettholdt nyfødtes rett til å bli amerikanske borgere uansett hvor temporær og løs tilknytningen til USA måtte være. Statsborgerskap gir noen rettigheter, og en av dem er stemmerett. Kina spekulerer bevisst i å “produsere” kinesere som har amerikansk statsborgerskap. En rik kineser har hundre surrogatibarn som er “amerikanere”. Kina kan avgjøre valg med sine “amerikanere”. Likevel lukket høyesterett øynene og avviste Trumps forslag om å avskaffe den automatiske retten til statsborgerskap. To dommere som går for å være konservative – John Roberts og Amy Coney Barrett – slo seg sammen med de progressive.

I Europa er man for de liberale og maler Trumps USA i de mørkeste farger.

De trenger imidlertid bare kaste et blikk ut av vinduet for å se hvem som har rett.

Men de progressive går med ideologiske briller og propaganderer heller for å innføre konformitet ved hjelp av sensur og overvåking.

Tom Wolfe sa en gang at fascisme er noe som oppstår i USA og slår ned i Europa. Vi ser nå tegn til denne reaktiveringen av de mørkeste sider av Europas historie.

Ifølge Nietzsche: Hvis du stirrer ned i avgrunnen, vil avgrunnen før eller senere stirre tilbake på deg.

Det er der vi er, og i Europa er faren for borgerkrig større enn i USA.

Donald Rumsfeld kalte det «Old Europe». USA er Den nye verden.

Ved 250-årsjubileet har USA mye å feire. Det er alvorlige trusler og farer som lurer innenfor murene, men ingen land er i nærheten av å ha den borgerånd, civic culture og opplysning som finnes i USA.

Victor Davis Hanson er et helt universitet i seg selv.