Oslo 23.06.2026
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) er vert for regjeringens pride-mottakelse i representasjonsboligen i Parkveien i forbindelse med Oslo Pride. Flere ministre, inkludert helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap), og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), vil også være til stede.
Foto: Heiko Junge / NTB

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery toppet Nyhetsmorgen. Hva vet hun om fotball som tilsier det? Jo, hun var med for å rose fellessskapet og breddefotballen som bærer det. Regjeringen tar æren for seieren over Brasil på grunn av finansieringen via tippemidler.

Det er smart, men litt for påfallende, og tiden var ikke inne for å høste poeng til egen fordel.

Så godt som alle på det norske laget spiller i utenlandske klubber der store pengesummer er i omløp.

Det man kan si, er at mange av de norske spillerne fortsatt ser og høres norske ut. Haaland er milliardær, men du merker det ikke på ham. Han er fortsatt jærbu. Rikdommen og suksessen har ikke gått til hodet på ham.

Dessuten ser det norske laget ut som om spillerne er fra Norge. De ser ikke ut til å komme fra de tidligere koloniene som har overtatt moderlandet, slik som tilfellet er for Frankrikes del.

Selvfølgelig tenker franskmenn disse tankene når de ser laget sitt i aksjon: Også da blir de minnet om befolkningsutskiftningen. Det legger en stor demper på stemningen.

For Norge er det motsatt, og det spiller en stor rolle for begeistringen laget utløser. Spillerne ser ut som oss.

Dét er det egentlige fellesskapet, og dét tør ikke Lubna snakke om. Hun er fra Pakistan.

Hadde hun våget det, ville hun scoret mange poeng hos nordmenn. Men hun skal pushe et politisk fellesskap under dekke av begeistringen. Alle kan delta i det spontane, men det er ingen tvil om at det er det norske fellesskapet som er den bevegende kraft.

Det hun gjør, er rett og slett en tilsnikelse. Og uansett hvor langt det norske laget når i dette mesterskapet, vil ikke den forskjellen forsvinne.

Vi vet hvem vi er.

Haaland slo an nasjonalistiske strenger søndag, da han understreket at han håpet at seieren ville bevisstgjøre unge spillere om å kjempe for nasjonen og dens farger, slik andre landslag gjør. Men dén veien tør ikke Lubna gå.

På vegne av regjeringen forsøkte hun å ta æren for suksessen. Alle vet at det er adskillig mer komplisert enn som så.

Hun forsøker å selge en modell som overføres på enhetsskolen. Men den er i full oppløsning og kan bare reddes ved privatisering, så paradoksalt dét enn lyder. Bare ved å legge til rette for kompetanse både blant elever og lærere, kan den offentlige skolen få en tiltrengt inspirasjon.

Fotball handler om dyktighet. Den modellen Lubna Jaffery pusher, handler om å delta. Resultatet spiller mindre rolle. Essensen av woke ligger innbakt i det nye sosialdemokratiet, som har forlatt det gamle budet om at du må yte før du kan nyte.

Vi foreldre og barn møtte dette for 15–20 år siden, da trenere og lærere sa at det ikke handlet om å vinne. Mål spilte ingen rolle. Foreldrene til barn med talent syntes ikke dét var spesielt glupt. Så de oppsøkte heller klubber som ville tiltrekke seg enere.

Denne motsetningen klarer ikke en Ap-statsråd å innrømme.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er en av regjeringens dyktigste. Men selv ikke hun klarer å gjøre noe med at Utdanningsdirektoratet legger frem en plan for samfunnsundervisning i grunnskolen som er fullstendig woke.

Det er bare noen dager siden regjeringen frontet Pride-feiringen. Dét er et annet fellesskap Ap forsøker å høste av. Og dét er risikosport. Mange reagerer på tvangskonvertering til en seksualitet de ikke kjenner seg igjen i. Nå har denne seksualiseringen også nådd skolen og helt ned på barnehage-nivå.

Eid-feiring og Pride.

Jaffery og regjeringen tror at det autentiske, spontane fellesskapet i fotball-VM skal løfte dem over målstreken også for deres største politiske prosjekt: omdannelsen av Norge til et helt annet samfunn.

Kjøp boken på Document Forlag