Den 32 år gamle svensken som ble overfalt av en afrikansk migrant på Islands Brygge, er nå erklært død. Den myrdede var på alle måter en god mann. Han hadde kommet til København for å se en fotballkamp sammen med en venn. Han var politibetjent i Sverige, gift og far til to små barn. Nå må en kone forklare to barn hvorfor faren deres ikke kommer hjem.
Den siktede, en 31 år gammel mann, er tidligere blitt dømt til syv års fengsel for drapsforsøk. Han ble – uvisst av hvilken grunn – ikke utvist. Denne seriekriminelle psykopaten gikk fritt rundt i Danmark, og tirsdag kveld myrdet han altså på bestialsk vis en uskyldig mann og ødela livet for en hel familie.
Den myrdede svensken dro til København for å oppleve noe av det beste et fellesskap kan by på: gater fulle av farger, jubel over en fotballkamp på storskjerm, fremmede som hilser på hverandre, omfavner hverandre og klapper hverandre på skulderen. Til daglig jobbet han med å beskytte andre.
Hans kone og søster har på sosiale medier skrevet gripende ord om savnet. Til jul og på fødselsdager vil det stå en stol som ingen lenger setter seg på. Barna vokser opp med et fotografi i stedet for en far. Med et livslangt savn og sorg.
Det er regningen som et lands innvandringspolitikk sender til helt vanlige familier.
Tallene de færreste kjenner til
Denne forferdelige saken er et uttrykk for et mønster som den offisielle statistikken skjuler.
Danmarks Statistiks egne tall viser at ikke-vestlige innvandrere og etterkommere begår kriminalitet omkring tre ganger så ofte som etniske dansker. Men det tallet er et gjennomsnitt av et gjennomsnitt: Alle opprinnelsesland og alle former for kriminalitet er lagt sammen og deretter justert for alder og sosioøkonomiske faktorer.
Ser man i stedet på de enkelte opprinnelseslandene uten denne utjevningen, tegner det seg et helt annet bilde.
Somaliske innvandrere begår grov vold nesten 17 ganger så ofte som dansker. 17 ganger! For innvandrere fra Libanon (inkludert palestinere) er det tilsvarende tallet over 12 ganger. Det er vanvittige tall og et mønster som den brede offentligheten sjelden får presentert i sin fulle utstrekning. Dataanalytikeren Jonatan Pallesen har lagt frem tallene:
Byen som lukker seg om seg selv
Den forventede politiske reaksjonen er allerede varslet: Storskjermarrangementet på Islands Brygge bør avlyses. For det er ikke første gang volden rammer nettopp dette stedet, men denne gangen kostet det et liv.
Løsningen blir altså mindre byliv, mindre fellesskap, mindre av nettopp den friheten og gleden som gjorde stedet verdt å besøke. De fredelige borgerne mister festen sin.
Dette er ikke bare et kulturelt tap, men en form for kollektiv straff, der de uskyldige må betale for de skyldiges handlinger, mens politikerne kan vise handlekraft uten å forholde seg til den egentlige årsaken – den katastrofale innvandringen som ødelegger Europa – og uten å gjøre noe. Ingen utvisninger etter første dom, ingen total stopp for innvandring fra MENAPT-landene.
Fra svikt til selvtekt
Det finnes et ord for den tilstanden der staten ikke lenger klarer å beskytte sine innbyggere mot vold, men i stedet retter sin energi mot å overvåke og begrense de lovlydige: anarko-tyranni.
Når innbyggerne opplever at staten, politikerne og rettssystemet ikke kan beskytte dem, vokser fristelsen til å ta saken i egne hender. Dette er ikke et ønske, men en advarsel. Historien viser at når staten i innbyggernes øyne mister sitt voldsmonopol, mister den før eller senere også retten til å bli adlydt.
Når vil europeerne begynne å drepe kriminelle innvandrere? Når vil rettsstatene forfalle til voldelige klansamfunn?
Hvorfor er det bare svært få politikere og meningsdannere som stiller seg selv dette avgjørende spørsmålet? Hvorfor overlates det til forbudte filmer?
Mordet på Islands Brygge blottstiller i all sin grusomhet – med all den frykt, sorg og vrede det forvolder – et dekadent Europa uten vilje og evne til å forsvare seg. Men man forregner seg hvis man tror at rasende europeere vil finne seg i dette særlig mye lenger.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.



