Hans Rustad 
Marine Le Pen ligger an til å vinne presidentvalget neste år. Hva gjør den franske makteliten? Den bruker en sak om misbruk av EU-midler til partiformål, til å dømme Le Pen til tre års fengsel. Ingen tror at denne dommen er hva den utgir seg for. Andre partier har gjort akkurat det samme som Rassemblement National. Likevel blir hun dømt.
Noen i makteliten ønsker å sende et signal. Det var samme signal de sendte da de kansellerte andre valgomgang i presidentvalget i Romania i 2024. Den gang ble det truet med at det samme kunne bli nødvendig hvis Alice Weidel og AfD vant valget i Tyskland.
Det jobbes både innen EU og nasjonalstatene for å isolere en politisk retning som eliten har stemplet som fiende ved å trekke linjen tilbake til nasjonalsosialismen. De benytter seg av våpenet fra Orwells bok «1984»: Den som kontrollerer historien, kontrollerer samtiden og fremtiden.
Eliten hevder at AfD og det nye høyre ikke respekterer og ikke representerer de verdier EU og demokratiene er bygget på. Men det er deres definisjon av ytringsfrihet. De vil ha oss til å tro at ytringsfriheten må kontrolleres. At sensur betyr frihet. Det er helt Orwell.
Dette totalitære språket siver inn i den politiske samtalen. Pride brukes som våpen. Selv Sylvi Listhaug sier: Alle skal få elske den de vil.
Det sier ikke Trumps USA. De forbyr transmenn i kvinnesport, samt “kjønnsbekreftende” behandling.
Dette forklarer noe av vreden mot JD Vance når han roser AfD og sier det er Tysklands håp. USA ødelegger EUs forsøk på å parkere det nye høyre. Trump representerer selv nye høyre. Derav hatet.
En hittil ukjent EU-fremtoning, Myndigheten for europeiske politiske partier og stiftelser (APPF), et slags partitilsyn, har satt i gang en prosess for å avskilte blokken av partier på den nye høyresiden i EU-parlamentet, den såkalte ESN-gruppen.
ESN-gruppen, som ble opprettet i 2024 og har 27 medlemmer i det sittende EU-parlamentet, består av blant andre tyske AfD, franske Reconquête, italienske Futuro Nazionale (FN) og tsjekkiske Frihet og Direkte Demokrati (SPD), og omtales av så vel systemmedier og gamle maktpartier som «ytre høyre» eller «høyreekstremt».
Men til elitens skrekk og skuffelse er ikke dette korstoget uten omkostninger. Et flertall av tyske velgere er imot et forbud mot AfD. Bare det å ha mage til å foreslå å forby et parti som høster 30 prosents oppslutning, sier noe om en elite som har kastet alle hemninger over bord. Er det i panikk eller helt bevisst?
Uansett er det dristig, for eliten kaster ikke hansken til Tysklands største parti, men til de millioner av velgere som sier at de vil stemme på dem.
Eliten påberoper seg 1930-tallet og kampen mot nasjonalsosialismen, men beveger seg selv i autoritær retning.
Det er historiens ironi: De som vi bekjempe en illegitim nykommer, benytter samme metoder som dens historiske forløpere.
Velgerne er ikke dumme. De vet hva sensur og undertrykkelse betyr. Det er ikke så lenge siden DDR falt. Nå kjenner de Stasi puste dem i nakken.
Hvordan kan Friedrich Merz tro at dette skal gå bra?
Det finnes tragiske forløpere i tysk historie.
Da Tyskland kapitulerte i november 1918, ble sosialdemokraten Friedrich Ebert leder for en midlertidig regjering, med partikamerat Gustav Noske som sjef for Reichswehr.
Tyskland hadde historisk sett en sterk arbeiderbevegelse som ville ha et oppgjør med militarismen som førte til første verdenskrig.
De uavhengige sosialistene satt i regjering, men gikk ut da deres politileder ble avsatt.
Arbeidere besatte fabrikker og aviser. En halv million var i bevegelse.
Freikorps, Berlin. Foto: Bundesarchiv
Da satte Noske inn Frikorpsene, som var kjent for å være langt ute på høyresiden. De slo ned opprøret med stor brutalitet. De to lederne av Spartakist-forbundet, Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble myrdet i fangenskap. Noske skal ha sagt at “noen måtte gjøre drittarbeidet”. De samme metodene ble brukt for å slå ned folkerepublikken i Bayern. Men i 1923 forsøkte Hitler seg på et lignende putsch (kuppforsøk) i München.
Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht
Også dét ble slått ned. Men da Hitler kom ut av Landesberg-fengslet og den økonomiske krisen inntraff, var det hans bevegelse som kunne høste fordelene, fordi det var fiendskap mellom kommunistene og sosialdemokratene. Det var faktisk slik at Moskva sendte ut beskjed om at fienden alltid sto til høyre, dvs. sosialdemokratene.
Moskva spilte samme rolle som islamistene i dag. De er anti-demokrater.
Sosialdemokratene ga fra seg sjanser, kommunistene samarbeidet sågar med nazistene under transportarbeiderstreiken i Berlin.
Man må lære av historien, men dagens politikere synes å være oppsatt av å begå de samme feil om igjen.
Du leker ikke med fullmaktslover og sensur i Tyskland. Dét er elementært.
Men glemt, så vel av Berlin og Brussel som av Paris.
Macron har anlagt en suveren mine, som om det ikke koster ham en kalori. Han vet at ytre venstre er fornøyd så lenge han svinebinder Le Pen.
Vi så det samme under Biden-regimet: De såkalt liberale var fornøyd bare Trump ble holdt nede. Metodene hadde mindre betydning.
Hvis Demokratene får sjansen, kommer de til å bli enda mer hensynsløse neste gang.
De vil da ha forbundsfeller i et Europa som går i autoritær retning.
Dét kan bli riktig stygt.
EU innleder prosess med sikte på å bannlyse partiet Europa av suverene nasjoner
