USAs finansminister Scott Bessent er på plass under toppmøtet i NATO, og også flere representanter fra Kongressen har tatt turen til Tyrkia.

Amerikanske lovgivere planlegger å legge press på finansminister Scott Bessent for å få ham til å støtte et lovforslag som har gått i stå, og som vil innføre nye sanksjoner mot Russland, skriver Wall Street Journal.

Demokratene, med støtte fra en god del representanter fra Det republikanske partiet, ønsker boikott og økonomisk krigføring mot Moskva.

Lovforslaget vil gi president Donald Trump mulighet til å innføre sanksjoner og toll på land som driver handel med Russland, blant annet dem som kjøper russisk olje og uran. Forslaget fikk bred støtte i U.S. Congress, fra begge partier.

Senator Chris Coons (D) sa i et intervju at lovgiverne planlegger å fremme saken for lovforslaget under middagen, og hevdet at det trenger ytterligere støtte fra presidenten for å sikre vedtak i Senatet.

Han sa også at lovgiverne planlegger å oppfordre Bessent til ikke å forlenge ytterligere sanksjonsfritak for russisk olje.

I kjølvannet av krigen i Iran og stengningen av Hormuzstredet utstedte Finansdepartementet tre påfølgende 30-dagers sanksjonsfritak for russisk olje i et forsøk på å lindre den globale energiforsyningskrisen. Det siste fritaket utløp i juni.

Coons er en velkjent Bidenista. Han er også en fiende av Israel. Han har hevdet at Benjamin Netanyahus motivasjon for å gå til krig mot terroristene i Hamas, var at den israelske statsministeren «hadde andre hensyn å ta, akkurat som president Trump, som kanskje ønsker å avlede oppmerksomheten fra andre hendelser».

I 2020 hevdet senator Lauren Witzke (R) at Chris Coons, i likhet med president Joe Biden, var «kjøpt og betalt av Kina».

Demokratene, som en gang ble fremstilt som arbeiderklassens parti – i likhet med Ap i Norge – har valgt en helt annen kurs. Det er kanskje derfor velgere fra arbeiderklassen har fått nok, og støtter Trump i USA, AfD i Tyskland og FrP i Norge, uten at sistnevnte egentlig fortjener det.

Trump-administrasjonen har valgt en annen linje enn Kongressen og Brussel når det gjelder krigen i Ukraina, som snart har pågått i fire og et halvt år. Det hvite hus ser ikke ut til å gå i samme retning som europeiske nasjonale ledere, som øyensynlig har tilgang til utømmelige kilder til midler som kan brukes til støtte for Ukraina.

Men selv USA under Trump har iverksatt tiltak mot Russland, ifølge en talsperson fra finandepartementet.

«Under president Trumps ledelse innførte finansdepartementet sanksjoner mot Russlands to største oljeselskaper, som finansierer Kremls krigsmaskin. Lukoils internasjonale eiendeler vil bli skilt fra morselskapet i Russland, og alle betalinger vil foregå via kontoer med restriksjoner. Slik ser en vellykket politikk ut, og minister Bessent vil minne lovgiverne om det.»

De europeiske landene som ligger under kommando fra Brussel, er tydelige. Tyskland har blant annet tilpasset sine strenge regler om hvor mye statlige myndigheter kan ha i gjeld, for å sikre at man kan fortsette å pøse ut mange milliarder euro til Kyiv.

Vår regjering gir mer i støtte til Ukraina enn til all bistand til resten av verden, og ingen land i verden gir så mye i bistand per capita som Norge. De nesten 100.000 ukrainske migrantene som har valgt seg Norge som det mest lønnsomme landet å flykte til, koster dessuten skattebetalerne enorme summer.

Hele Vest-Europa har politikere og medier som ønsker krig mot Russland. Samtidig slippes millioner av fiender inn i våre land.

Det hvite hus ønsker å fokusere på å sette en stopper for krigen gjennom fredsforhandlinger, uten at de har hatt særlig mye suksess så langt. Trump ser ut til å mene at sanksjoner kun vil føre til mindre handlingsrom i forhandlingene med Kreml om Ukraina.

EU vil ikke engang forsøke å forhandle med Putin og Kreml, ser det ut til. I juni skrev Anders Fogh Rasmussen en artikkel i The Economist hvor han argumenterte for at overfor Russland trenger Europa en strategi om «fred gjennom styrke», og at det er for tidlig å snakke om forhandlinger.

Som tidligere generalsekretær i NATO og Danmarks statsminister fra 2001 til 2009, er ikke Rasmussen noen hvemsomhelst.

Spørsmålet er dog om Europa har noen reell styrke. Europas økonomi er i fritt fall, og forsvarsevnen er på et lavt nivå. De økte investeringene i forsvaret er positivt, men hvis man velger feil strategi og ligger ti–femten år unna å oppnå målene, er det et faresignal.

Dette skyldes flere ting, blant annet det særegne europeiske klimahysteriet, som kombineres med en felles forakt for USAs president Donald Trump og hans team.

Kina overtar både industrien og markedet i klimavennlige Europa, mens de selv brenner kull for alle penga, og åpner nye kullkraftverk på løpende bånd. I Norge krangler politikere på Stortinget om hvem som kan legge ned olje- og gassindustrien raskest. Hvis de lykkes, blir Norge et fattig land på kort tid, preget av interne konflikter og blodig hat mellom ulike folkegrupper og såkalte religioner.

Den største trusselen kommer innenfra. Europa trues av den pågående masseinnvandringen, som blir vår femtekolonne.

Franco får ofte æren for begrepet «femtekolonne», men det var hans general Emilio Mola som under den spanske borgerkrigen i 1936 erklærte at han hadde en «femte kolonne» av tilhengere i Madrid som ventet på å slutte seg til hans fire fremrykkende hærkolonner. Våre politikere og medier elsker femtekolonnistene.

Norge kan fort bli innmeldt i klubben av land som Trump har kalt Shit Hole Countries. Britene er jo nesten i mål, og det samme kan man si om Sverige, Nederland, Belgia, Frankrike og Spania, og da har jeg ennå ikke ramset opp alle.

Wall Street Journal antyder at Trump kan takke seg selv.

Pro-ukrainske lovgivere i USA har blitt stadig mer frustrerte over presidenten, som til tider har nedvurdert Kyiv og kommet i konflikt med landets leder, Volodymyr Zelenskyj. Noen lovgivere har oppfordret presidenten til å skjerpe presset på den russiske presidenten Vladimir Putin, og hevder at dette er den eneste måten å få slutt på krigen på.

Trump, som gjentatte ganger har skrytt av at han kunne løse krigen mellom Russland og Ukraina allerede på «dag én» av sin andre periode, har så langt ikke klart å oppnå noen vesentlige gjennombrudd.

Konfliktene mellom Trump og Zelenskyj blir heller ikke godt mottatt av disse politikerne, som i Kongressen helst vil levere stående applaus for Ukrainas store helt.

Den eneste løsningen er å øke presset på Putin og Kreml. Dette er det eneste som kan få slutt på krigen, mener krigshisserne.

Reuters skriver at Russland prøver å forstyrre Elon Musks Starlink-systemer for å motvirke ukrainske droner. Starlink leverer viktige tjenester til det ukrainske militæret. Dette oppfattes nok av Kreml som en direkte innblanding i krigen, av et selskap som eies av en tidligere nær rådgiver for Trump.

Jeg har ukrainske statsborgere i nær familie, og støtter absolutt ikke Putin. Det er likevel vanskelig å forstå den europeiske strategien, som i praksis er et militært, økonomisk akademisk og sosialt sammenbrudd som ligner mistenkelig på en sivilisasjons selvmord.

Hvis Republikanerne i USA lar seg lokke med, ender vi opp i en særdeles farlig situasjon. Murene brytes ned, sakte men sikkert. Winter is Coming.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.