Helena Edlund 
Mordet på politimannen Christian Zedig ble raskt et symbol på den voksende utryggheten i Europa. Men da Sverigedemokraterna ønsket å diskutere utviklingen i EU-parlamentet, møtte de motstand fra svenske Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet.
Sverigedemokraterna ba mandag om en debatt i EU-parlamentet om drapet på den svenske politimannen Christian Zedig. Nå kommer det frem at både Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet forsøkte å forhindre debatten. EU-parlamentarikeren Charlie Weimers (SD) kaller opptredenen «ynkelig» og «fullstendig uforståelig».
Christian Zedig (32) befant seg sammen med en vennegjeng i København for å se VM-kampen mellom Sverige og Frankrike. Men han fikk aldri oppleve sluttresultatet – da Zedig forsøkte å roe ned et slagsmål, ble han overfalt og slått i hjel av en afrikansk gjeng.
Den svenske politimannen og tobarnsfaren Christian Zedig ble slått i hjel i København. De pårørende har godkjent at bilder av familien publiseres. Foto: Skjermdump Facebook / Christian Zedig
Drapet er ett i en lang rekke drap, voldtekter og overfall der europeere blir ofre for kriminelle migranter, og for å rette oppmerksomhet mot dette, ba Sverigedemokraterna mandag om at det skulle gjennomføres en debatt i EU-parlamentet.
Rødgrønne prøvde å stoppe debatten om vold
Nå avslører den svenske EU-parlamentarikeren Charlie Weimers (SD) at svenske Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet motsatte seg at debatten skulle gjennomføres og derfor stemte nei til SDs forslag.
Weimers har gjort seg kjent som en sterk, sverigedemokratisk stemme for en streng innvandringspolitikk, tilbakevandring og kraftfulle tiltak mot kriminelle og illegale migranter. I sosiale medier har Weimers kommentert drapet på Zedig i en rekke innlegg, og mandag ettermiddag publiserte Weimers følgende kommentarer på sin Facebook-profil:
«Ynkelig at Socialdemokraterna stemte nei til debatt om drapet på Christian Zedig. Det er fullstendig uforståelig at de svenske Socialdemokraterna valgte å stemme nei. Når en svensk statsborger er blitt drept og saken gjelder den voksende utryggheten i Europa, burde det være en selvfølge at Europaparlamentet debatterer saken.»
Hellig vrede etter drapet
Weimers skriver også at han kjenner en «hellig vrede» etter drapet på den svenske småbarnsfaren, og at det er EUs «forbannede plikt å reagere».
«Når vi ikke utviser utenlandske voldsforbrytere, så får det konsekvenser – alvorlige konsekvenser», skriver Weimers.
Flertallet i parlamentet vedtok imidlertid SDs forslag, og allerede klokken 19.45 mandag kveld startet debatten med tittelen «Parliament statement on recent violent and fatal attacks in Italy and Denmark and their implications for public security in Europe».
– [Christian Zedig] ble drept fordi han tok ansvar. Samme uke ble en uskyldig mann stukket med kniv 20 ganger i Milano av en gambisk innvandrer. To angrep i to land som berører det samme spørsmålet, som vi ikke lenger kan lukke øynene for. Når slike ting skjer gang på gang, da må vi våge å snakke om det, sa Weimers under debatten.
– Dette er ramme alvor
Charlie Weimers gikk også til kraftig angrep på Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet, og kritiserte dem for at de forsøkte å forhindre debatten.
– Dere stemte imot at EU-parlamentet i det hele tatt skulle få gjennomføre en debatt om disse angrepene, og om hva de betyr for sikkerheten i Europa. Dere rødgrønne vil ikke engang diskutere det, og det var dere som ikke engang kunne stille dere bak returdirektivet – en lov som vil gjøre det enklere å sende hjem utenlandske voldsforbrytere som begår alvorlige forbrytelser her i Europa.
– Dere sier nei til å snakke om problemene. Dere sier nei til å gjøre noe med dem. Og dette er ikke et politisk spill, dette er ramme alvor.
Drapet på Christian Zedig fikk raskt stor oppmerksomhet i sosiale og alternative medier. Etablerte medier forsøkte imidlertid i flere døgn å unngå å skrive om den dødelige mishandlingen, og da Weimers skrev om drapet i sosiale medier, ble han kontaktet av Svenska Dagbladet, som stilte spørsmål ved hvordan Weimers hadde innhentet opplysningene. Weimers tok imidlertid opp intervjuet og publiserte opptaket.
