Storbritannias innenriksminister Shabana Mahmood vil endre loven slik at den pakistanskfødte lederen av Rochdales overgrepsnettverk kan deporteres.

Shabir Ahmed (73) ble i forrige uke løslatt etter å ha sonet 14 av 22 år for 30 voldtekter mot barn. Han kan foreløpig ikke sendes tilbake til Pakistan, til tross for at han har mistet sitt britiske statsborgerskap.

Innvandringsloven fra 1971 gir nemlig Ahmed vern mot deportasjon fordi han kom til Storbritannia før 1973 og har bodd i landet i mer enn fem år, skriver The Telegraph.

Mahmood ventes å legge frem endringen mandag, sammen med sitt nye innvandrings- og asyllovforslag. Regjeringen mener de har funnet en måte å tette smutthullet på uten å ramme andre samveldeborgere, som Windrush-innvandrerne fra Karibia.

Chris Philp, Konservativpartiets skyggeminister for innenrikssaker, mener regjeringen har snudd i saken.

– Shabir Ahmeds forbrytelser var motbydelige, og han må sendes tilbake til Pakistan per omgående, sier Philp til avisen.

Vil ikke ta imot

Selv om Storbritannia skulle endre loven, står de fortsatt overfor et stort problem: Pakistan nekter å ta imot Ahmed.

Landet har også avvist to andre løslatte ledere av Rochdale-nettverket. Pakistan hevder at de tre har gitt fra seg sitt pakistanske statsborgerskap, noe britiske myndigheter bestrider.

En høytstående pakistansk tjenestemann kom med skarp kritikk av britiske krav i et intervju med The Telegraph. – Dette er en mann som er rundt 75 år gammel og som har tilbrakt over 60 år i deres land. Hvordan kan han være vår statsborger når han faktisk ikke er det? Dette er arroganse og en kolonial tankegang, sier tjenestemannen.

Pakistan har samtidig stilt egne krav. Blant annet vil de ha utlevert pakistanske dissidenter i Storbritannia som ifølge pakistanske myndigheter oppfordrer til «hat, vold og sosial uro». En av de aktuelle dissidentene er Shahzad Akbar, tidligere statsråd under Imran Khan.

Britiske myndigheter vurderer flere pressmidler mot Pakistan for å få dem til å ta imot Ahmed, inkludert visumsanksjoner, økonomiske sanksjoner eller kutt i den årlige bistanden på 50 millioner pund.

Mer positive løsninger for landet, som økt bistand eller investeringer, skal også være på bordet.