Antirasistisk Front angriper FrPs Jon Helgheim for hans kritikk av forskningen som hevder høyreekstremisme har doblet seg i Norge siden 2022.
Organisasjonen nevner fire drap i en artikkel i Utrop, som understreker alvoret, men utelater sentrale deler av kriminalitetsbildet i Norge.
De fire drapene som trekkes frem, er drapene på Benjamin Hermansen, Johanne Ihle-Hansen, Arve Beheim Karlsen og Tamima Nibras Juhar. Alle er reelle. Alle er tragiske.
Ingen av dem er tilfeldig valgt.
Det de har til felles er at gjerningspersonene enten er etniske nordmenn eller kan knyttes til høyreekstremt tankegods. Det som utelates, er at Norge også har sett en betydelig mengde vold, drap, terror og seksualforbrytelser der gjerningspersonene har vært av ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.
Og når vi skriver betydelig, så er vi svært forsiktige.
SSBs egne tall viser nemlig at unge menn med innvandrerbakgrunn i perioden 2020–2023 var 96 prosent overrepresentert i voldskriminalitet, mens norskfødte med innvandrerforeldre var 124 prosent overrepresentert. Overrepresentasjonen har økt kraftig siden perioden 2015–2018. Menn med somalisk bakgrunn i Oslo står ifølge SSB for nesten like mange voldssiktelser som hele den øvrige Oslo-befolkningen til sammen.
Blant høyprofilerte saker Antirasistisk Front ikke nevner, er terrorangrepet mot London Pub i 2022, der Zaniar Matapour skjøt og drepte to mennesker og skadet mange under Pride. Matapour var iransk-kurdisk og hadde bånd til islamistiske miljøer. Angrepet var rettet mot skeive, noe Antirasistisk Front i andre sammenhenger fremhever som spesielt alvorlig. Tilsvarende utelates gjengoppgjør i Oslo, æresdrap i norske familier, og en rekke overgrepssaker fra asylmottak og barnevernsinstitusjoner.
Helgheim har i sin kritikk pekt på fire spørsmål i C-REX-undersøkelsen som han mener kan tolkes på ulike måter. Blant dem er utsagn som «vold mellom ulike etniske eller religiøse grupper er stort sett uunngåelig» og «Norge er i ferd med å bli et lovløst samfunn». Han mener slike formuleringer fanger opp legitime bekymringer hos vanlige nordmenn, og at forskerne dermed konstruerer en overdreven trussel.
C-REX-leder Anders Ravik Jupskås har selv innrømmet i intervjuer at spørsmålene i undersøkelsen kan tolkes bredt.
Antirasistisk Front avviser Helgheims metodekritikk uten å gå inn på selve substansen, og trekker i stedet frem hans politiske historikk, blant annet et vedtak i Drammen kommune i 2024 om å prioritere ukrainske flyktninger fremfor andre grupper.
Vedtaket ble senere kjent ulovlig av Diskrimineringsnemnda.
Document kontaktet Jon Helgheim for en kommentar til saken, og han svarte følgende:
«Det har liten verdi å diskutere slikt med Antirasitisk front. De har et rasistisk syn som gjør at de bare ser feilene ved hvite mennesker, og slikt tar jeg ikke seriøst.
Min kritikk mot forskningen på høyreekstremisme er meget relevant og treffsikker, men den er ikke på det nivået antisemittisk front forsøker seg på.
Jeg benekter på ingen måte at høyreekstreme holdninger og høyreekstrem vold finner sted, jeg kritiserer stemplingen av vanlige folk som høyreekstreme.
De derimot forsøker å gjøre dette til en konkurranse om hvem som begår mest vold, og det er et lavmål. Skulle vi gått den veien ville man raskt sett at innvandrere fra Afrika og Midtøsten begår ekstremt mye mer vold enn andre, ofte mot folk med annen hudfarge.»

