Andy Burnham gjør det klart at skattene vil fortsette å øke for britene etter at han flytter inn i Downing Street 10 mandag.

Den kommende statsministeren sa at han ville ta «vanskelige» beslutninger for å få orden på landets økonomi, noe som kan innebære at man «må be om litt mer» fra skattebetalerne. Burnham nektet å utelukke formuesskatt, skriver The Telegraph.

Burham ønsker å bringe britisk skattenivå opp på europeisk nivå, som faktisk er høyere enn britisk nivå. Men hele EU-området er i en økonomisk krise, hvor industri flytter ut og arbeidsplasser forsvinner i enorme mengder.

De høye skatteinntektene i EU og omegn brukes på ting som ikke nødvendigvis tjener dem som faktisk jobber og betaler skatt. Millarder går til Ukraina, masseinnvandring, bistand, klimatiltak og enorme statlige byråkratier. Det samme kan sies om Storbritannia.

Britenes neste statsminister ser heller ikke ut til å legge vekt på advarsler fra økonomer om at arbeidsplasser og vekst trues av Storbritannias rekordhøye skattebyrde. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har advart om at skattene allerede er for høye i Storbritannia.

OECD oppfordret Burnham til å revurdere nye skatteøkninger på over 12 milliarder pund som finansminister Rachel Reeves har vedtatt, nettopp på bakgrunn av økende bekymringer for arbeidsplasser og økonomisk vekst. OECD mener skatteøkningen allerede har passert en grense for hva britisk økonomi kan tåle.

Under avtroppende statsminister Keir Starmer og hans finansminister Rachel Reeves økte de årlige skattene med hele 40 milliarder pund, ifølge BBC. Dette følges opp av bortimot 26 milliarder pund ekstra fram mot 2029/2030.

Dessuten fører ikke skatteøkninger til samme sum i økte inntekter for statskassa. De styrtrike, som betaler en stor andel av skattene, rømmer landet, akkurat som vi har opplevd her i Norge. Tapte arbeidsplasser fører til reduserte skatteinntekter og høyere sosiale kostnader.

De 10 prosent med høyest inntekt sto for 70,5 prosent av all innbetalt inntektsskatt i 2023, mens de øverste 25 prosent sto for 86,3 prosent. Samlet sett tjente skattebetalere i den øverste halvdelen av inntektsgruppene 87,7 prosent av all inntekt og betalte 96,7 prosent av den føderale inntektsskatten.

Også næringslivet rammes hardt. Detaljhandlen advarer om at de «bøyde seg under tyngden» av 6,5 milliarder pund i ekstra kostnader som følge av høyere arbeidsgiveravgifter og økninger i minstelønnen som lå over inflasjonen.

Økning i minstelønnen fører til at småbedrifter unngår å gi unge en sjanse på arbeidsmarkedet. I en allerede presset situasjon har de rett og slett ikke råd til å ansette nye for opplæring på jobben.

I et intervju på Gary Linekers nye podkast fikk Burnham spørsmål om hvorvidt han vurderte formuesskatt.

«Jeg vil ikke utelukke noe akkurat nå. Jeg mener vi trenger en sterkere følelse av rettferdighet, og at folk skal føle at ting blir gjort på riktig og rettferdig vis.

Beslutningene som må tas etter hvert, vil bli vanskelige. Det skal jeg ikke legge skjul på. Vi må jobbe ganske hardt for å sikre at vi kan betale for oss.

Og på et eller annet tidspunkt kan det hende vi må be om litt mer. Men de beslutningene er ikke aktuelle akkurat nå. De kommer senere.»

Som Document nylig skrev om, har Burnham tidligere uttalt at landet har «overbeskattet arbeidsplasser [og] underbeskattet formue». Det forventes derfor at Burnham vil øke kapialgevinstskatten til samme nivå som vanlig inntektsskatt.

Ed Miliband gir opp kampen mot olje­ut­vinning i Nord­sjøen for å bli finans­minister

Dette har skapt panikk blant britiske investorer, og er i ferd med å føre til nok en bølge av velstående briter som forlater landet. Dermed forsvinner store deler av skatteinntektene, og regningen faller på dem som ikke kan eller vil flytte ut av landet, noe som gjelder store deler av arbeider- og middelklassen.

Hvem blir finansminister?

Burnham må utnevne en finansminister som må håndtere den økonomiske krisen. Lenge så det ut til at energiminister Ed Miliband lå best an, men nå ryktes det at innenriksminister Shabana Mahmood ligger først i løypa.

Dette har ført til at verdien på britiske pund har steget litt, som skyldes at finansmarkedet har mer tro på Mahmood enn på Miliband.

Talspersoner for Burnham benekter dog at det er bestemt hvem den neste finansministeren blir, og Mahmood selv skal ikke ha blitt informert om at hun vil bli utnevnt til finansminister.

Til sine allierte har Mahmood sagt at hun ønsker å bli sittende som innenriksminister for å fortsette reformene innen innvandring og politiarbeid. Disse reformene har så langt ikke ført til noen reduksjon i flommen av migranter over Kanalen, og det er ingen tegn til økte utsendelser av illegale migranter heller.

Etter helgen vil vi få alle svarene.

Kjøp boken på Document Forlag