På én sommer dukket det opp 25 flyktningfamilier med 8–12 barn hver i Sarpsborg – uten forvarsel, og rett inn i en kommune som allerede bruker fire av fem sosialhjelpskroner på flyktninger.

Det forteller kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg til VG. Familiene meldte ikke fra på forhånd. De bare kom.

– Vet man at det er et stort somalisk eller syrisk miljø et sted, er det naturlig at også andre søker seg dit, sier Johnsen til VG.

Konsekvensene merkes først i skolen. På Sandesundsveien barneskole i Sarpsborg sentrum går det 430 elever av 45 nasjonaliteter. Bare 20 prosent av dem har to norske foreldre. Nesten halvparten får særskilt norskopplæring.

Hver høst dukker det opp nye barnerike familier som ikke har varslet at de har flyttet til byen. Da må skolen skaffe plass på dagen.

– Hva skal jeg gjøre? Jeg har ingen sanksjoner, sier rektor Paal Olav Lislerud til VG.

Tilstrømningen koster. Sarpsborgs egen utredning fra november i fjor kartla kommunens flyktningutgifter innen Nav, barnevern, skole, barnehage, PPT og barn med store hjelpebehov. Prislappen for 2024 var rundt 360 millioner kroner. Av hver krone kommunen betalte ut i økonomisk sosialhjelp, gikk nesten 80 prosent til flyktninger.

Til sammenligning bruker kommunen 680 millioner på å drive alle sine 18 skoler.

En stor del av regningen skyldes familiegjenforening. Sarpsborg tok imot enslige mindreårige flyktninger – og oppdaget at flere av dem i praksis fungerte som ankerbarn. I ett tilfelle ble én mindreårig gjenforent med to foreldre og ti søsken, opplyser kommunedirektøren.

– De var her mest på et oppdrag for å få til familiegjenforening, sier hun.

Utredningen slår fast at 33 barn som kom på familiegjenforening, alene sto for 17,6 millioner kroner i barnevernstiltak. Nå avvikler kommunen de bemannede bofellesskapene for enslige mindreårige.
Bakteppet er sekundærflytting. Flyktninger bosettes først i én kommune, som mottar integreringstilskudd fra staten i fem år. Etter det står de fritt til å flytte – og mange gjør det.

Rundt 8 prosent av alle flyktninger som forlater bosettingskommunen, ender i Sarpsborg eller Fredrikstad. Halvparten av dem har bakgrunn fra Somalia eller Irak. Av dem som flytter til Sarpsborg, havner 69 prosent i lavinntektsgruppen.

I Sarpsborg har antallet innvandrere økt med 132 prosent siden 2010. Nå utgjør innvandrere 25,2 prosent av byens innbyggere – mot 21,4 prosent på landsbasis. Halvparten av innvandrerne har flyktningbakgrunn, nesten dobbelt så mange som landssnittet.

Nå har regjeringen begynt å lytte. I juni varslet arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) at regjeringen vil utrede to former for flytteforbud: ett forbud mot å flytte til bestemte områder, og et generelt forbud mot å flytte fra bosettingskommunen – begge tidsbegrenset, med unntak for dem som er selvforsørget eller flytter for jobb eller utdanning. En rapport fra jusprofessor Marius Emberland har allerede konkludert med at staten har vidtrekkende handlingsrom til å gripe inn.

At det er en Ap-regjering som nå vurderer å nekte flyktninger å flytte fritt, er i seg selv oppsiktsvekkende.
Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten (H) frykter konsekvensene hvis ingenting skjer.

– Det er vi livredde for, sier han til VG om faren for parallellsamfunn.

Det endelige forslaget skal etter planen ut på høring til høsten.