Da Stortinget vedtok Paris-avtalen i 2015, ble det klart at alle ferger i Norge måtte byttes ut for å oppnå politikernes selvpåførte “klimamål”. Tiltaket skulle ikke følge normal prosedyre gjennom småskala-forsøk for å finne riktige løsninger, tall, kostnader og fakta. I stedet skulle alt gjennomføres i panikkfart over hele Norge, og innen 2025 skulle alle ferger og nye hurtigbåter være utslippsfrie, uansett ulemper, usikkerhet og kostnader.

Trass dette politiske diktatet, har man bare klart å gjøre rundt 55 prosent av den norske fergeflåten “utslippsfri”. (Hvis man ser bort fra dieselaggregatene som backup.) Det tilsvarer 111 skip, på 76 ulike samband. Og selv om det aldri offentlig blir redegjort for totalkostnadene for ” grønt skifte”, er 10–15 milliarder kroner et reelt overslag – i bytte for et mer ustabilt og risikabelt samferdselssystem.

Faktiske resultater, problemer og kostnader har imidlertid ingenting å si for Stortinget. Politikernes selvpåførte tvangstanker i form av “klimamål” er hellige og trumfer alle hensyn. Og nå begynner den vanskelige jobben med å elektrifisere fergeforbindelser som egentlig ikke egner seg for denne politiske fantasien. Her står sambandet mellom Bodø, Moskenes, Værøy og Røst i en særstilling.

Eksperimentelle skip på Norges lengste og tøffeste rute

Bodø–Lofoten er Norges lengste fergestrekning, med sine 109 kilometer, og turen tar 3–4 timer i et av Norges mest værharde havområder. Her ville det politiske vedtaket om batteridrift aldri fungere. I stedet for at batterier skal drive elektromotorer, har politikere (som ikke kan noe om fergedrift eller energi) vedtatt at hydrogenceller skal skape strømmen. EU har nemlig vedtatt at hydrogen er fremtidens energilager, basert på absolutt ingen empiri eller økonomisk ansvarlighet.

I 2022 tildelte derfor staten ved Samferdselsdepartementet selskapet Torghatten Nord en kontrakt på 4,9 milliarder kroner for å drifte ruten med to av verdens største og første eksperimentelle hydrogenferger over en periode på 7 ½ år.  Etter planen skulle de være i regulær drift fra oktober 2025, men ikke overraskende går det ikke helt som vedtatt. Det gjør ikke budsjettet heller.

Begge fergene som bygges er basert på helt nye teknologiske løsninger. Alt har tatt mer tid, og er blitt vesentlig dyrere enn planlagt. På grunn av forsinkelser risikerer rederiet Torghatten Nord nå bøter på opptil 38,6 millioner kroner til Statens vegvesen. Og problemene stopper ikke der.

“Utfordringer” på rekke og rad

Byggingen av skrogene til “Røst” og “Moskenes” er imidlertid gjennomført. Stålskrogene er slept fra verftet i Tyrkia  til Myklebust Verft på Sunnmøre, hvor de nå skal utstyres og ferdigstilles for utprøving og drift. Det blir spennende, ettersom NRK-artikkelen “nye ferger til Lofoten” varslet at hydrogencellene fra det svenske selskapet PowerCell Group vil slutte å fungere allerede etter åtte måneder. Akkurat som batterier blir hydrogenceller nemlig utslitt, men reklamen lovet at de skulle vare i flere år.

I tillegg viser det seg at verdens største hydrogenferger er for store: For å få plass til nok teknologi og strøm, er de nye fergene over 20 meter lengre enn dages ferger, og de stikker dessuten dypere. Dermed passer ikke “Røst” og “Moskenes” til de eksisterende kaiene uten utbedringer på på land og under vann, og dette arbeidet skal starte i løpet av høsten. Tjo hei!

Torghatten forklarer de oppblåste fergene med miljøhensyn og energieffektivisering, som skal gi lavere energiforbruk gjennom kontraktsperioden. Det kan sikkert være lurt, ettersom “grønt hydrogen” er mist 2–3 ganger dyrere enn vanlig hydrogen, og syv ganger dyrere enn naturgassen dagens ferger går på, så ingen kan egentlig forklare hvordan dette skal henge sammen økonomisk. Men leveransene av hydrogen er løst, også av politikere som ikke kan noe som helst om forretningsdrift.

“Boom” for hydrogenfabrikk

Det er beregnet at hydrogenfergene vil trenge rundt 8,5 tonn hydrogen per dag, og ingen steder i Norge eller våre naboland fins det noen som er i nærheten av å kunne produsere slike mengder. Derfor bygges det nå en hydrogenfabrikk på Langstranda i Bodø, til 1,2 milliarder kroner. Tyske Luxcara og norske GreenH står bak prosjektet, som skal produsere 3100 tonn “grønt” hydrogen per år. Som en advarsel til alle andre land som skulle få lyst til å prøve galskapen.

Hydrogenet i Bodø skal produseres gjennom elektrolyse av vann som skal komme fra den lokale vannforsyningen, og strømmen skal komme fra vannkraft i det lokale strømnettet. Ved full drift vil fabrikken sluke rundt 175 GWh strøm årlig, tilsvarende strømforbruket til 11.000 eneboliger. Det gjør igjen at man har måttet bruke store summer på å bygge ut kraftnettet i Bodø gjennom penger fra “nettleie”.

Men energibruken stopper ikke der: Hydrogenet må superkjøles ned til under minus 253 grader for å nå flytende form og kunne gå i rørledning direkte til bunkringsanlegget der fergene legger til kai. Dette vil også kreve et vedvarende kostbart sikkerhetsregime av NASA-kaliber, siden hydrogen er ekstremt eksplosivt, flyktig, volatilt, korrosivt og farlig på alle måter, med et energitap opptil 80 prosent underveis. Hydrogen er en forferdelig energibærer og en ekstrem samfunnstrussel.

Og bare så fakta er klinkende klare:

Alt dette er totalt unødvendig! Forbindelsen Bodø–Lofoten har fint fungerende ferger på gassdrift. Ingen passasjerer, speditører eller andre i markedet har etterspurt eller ønsket seg nye hydrogenferger. Hele prosjektet er eksperimentelt og utelukkende et politisk påfunn, vedtatt gjennom klima-tvangstanker og presset igjennom basert på rene antagelser.

Og alt finanseres av skattebetalerne, slik at politikerne skal kunne skryte av “klimakutt” som har null relevans for andre enn klimapolitikerne selv. Så blir det suksess eller fiasko? Hva blir billettprisene? Hvor mye må du betale i subsidier? Vil Torghatten Nord gå konkurs som et nytt FREYR og Morrow? Vil det si bang!? Vil politikere ta ansvar?

Følg med i neste episode av “Klimahysteri!”