Shahrdad Sherbabaki kom til Sverige som 14-åring. Han er nå 26 år og risikerer utvisning til Iran.

Historien er behørig omtalt i Dagsavisen, der budskapet er tydelig: Sveriges innstramninger i innvandringspolitikken er urimelige og rammer «unge voksne som har hatt sine formative år» i landet.

Det Dagsavisen ikke gjør, er å drøfte hvorfor Sverige har strammet inn.

Bakgrunnen er den økonomiske belastningen på svensk velferd. En rapport utarbeidet av Sverigedemokraterna i 2022, basert på tidligere studier av forskerne Jan Ekberg (ESO 2009), Joakim Ruist (ESO 2018), Lina Aldén og Mats Hammarstedt, konkluderer med at innvandrerbefolkningen i Sverige har utgjort en netto skattekostnad på 1397 milliarder svenske kroner. Dette gjelder for perioden 2007 til 2021, og tilsvarer 93 milliarder kroner årlig.

Flyktninger og familiegjenforente står ifølge samme rapport for en snittkostnad på 114 milliarder per år. Tallene er blitt kritisert av forskere som Lars-Fredrik Andersson, som mener beregningsmåten er for statisk, og Tony Johansson, som argumenterer for at innvandringen bidrar positivt til svensk BNP-vekst.

Innvandrere er kommet med mange krav i Sverige. Nå begynner Sverige å stille krav til dem.
Foto: Johan Nilsson / TT / NTB

Uansett er det ingen tvil om at Sverige de siste ti årene har fått Europas mest omtalte gjengkriminalitet, med Foxtrot-nettverket som har forgrenet seg helt inn i Norge. Skyteepisoder, bestillingsdrap utført av mindreårige og eksplosjoner i boligområder er blitt en del av svensk hverdag.

Politiet har gjentatte ganger pekt på at gjerningspersonene ofte har bakgrunn fra ikke-vestlige innvandrergrupper.

Det er dette som ligger til grunn for at Sverige har hevet lønnskravet for arbeidsinnvandring til 34.470 kroner i måneden, tilsvarende 90 prosent av svensk medianlønn. Det er også bakgrunnen for at kravet til «särskilt ömmande omständigheter», som på norsk kan oversettes med «særlig sterke menneskelige hensyn», ble skjerpet til «synnerligen ömmande omständigheter», altså «særdeles sterke menneskelige hensyn», i 2023.

Sverige gjør nå det Norge også burde gjøre, nemlig å kreve at innvandrere skal kunne forsørge seg selv.

Dagsavisen presenterer Sherbabaki som et offer. Postdoktor Anton Ahlén ved Handelshögskolan i Stockholm mener det er «absurd» at unge voksne ikke får bli, og kaller Sherbabaki «en potensiell ressurs for det svenske samfunnet og for svensk økonomi».
Migrasjonsminister Johan Forssells (M) presseassistent Anastasia Sofla svarer på vegne av ministeren, som ikke hadde anledning til intervju.

– Den nye bestemmelsen skaper flere muligheter for utvidede oppholdstillatelser, dette er både rimelig og rettferdig, sier hun.

Regjeringen har innført en tenåringsventil som gjør at unge under 21 år ikke skal utvises alene, samt unntak fra lønnskravet for 27 yrkesgrupper og nyutdannede studenter.

Dagsavisen omtaler dette som «to låste dører» og lar Sherbabaki og forsker Ahlén fortelle at kravene er urimelige. Sverige har på sin side gjort et politisk valg om at kostnadene og konsekvensene ved den tidligere innvandringspolitikken ikke lenger er bærekraftige.

Sherbabaki forteller til Dagsavisen at han føler seg svensk.

Kjøp boken på Document Forlag