Statsminister Jonas Gahr Støre kommer til å fortsette med å spise kameler for å bli sittende. Resultatet blir uansvarlig pengebruk, vinglete politikk og høy rente.

Slik innleder Jan Petter Sissener en artikkel i Nettavisen, hvor den velkjente investoren er falt spaltist.

Sissener ser hos Støre en politiker som søker makt for maktens skyld. Støres hovedmål er å beholde rollen som statsminister, mener investoren.

Etter nesten fem år i statsministerstolen har bildet for lengst blitt overtydelig. Støre er en mann som er villig til å betale svært mye for å holde på posisjonen. Han er lite opptatt av hva han oppnår av resultater, så lenge han selv får sitte i posisjonen.

Det var vel strengt tatt ikke så veldig annerledes da Erna Solberg satt i samme rolle. Men suget etter makt kan også være Støres store svakhet, mener Sissener.

I enhver forhandling er det nemlig en grusom ulempe å være i den situasjon at det er noe man vil ha igjennom uansett pris.

Dette kan utnyttes av partene på den andre siden av forhandlingsbordet. Slik vinner småpartiene fram i langt sterkere grad enn antallet velgere de representerer skulle tilsi. Dette har vi sett mange eksempler på, både under Solberg og Støre.

Et tydelig eksempel på det er forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i Stortinget denne våren. Støre måtte sluke den ene kamelen etter den andre for å få flertall.

Her nevner Sissener «det fullstendig håpløse prosjektet Stad Skipstunnel». Her var det Senterpartiet som klarte å presse Ap i forhandlingene om revidert statsbudsjett, som hadde flere godbiter å by på for småpartiene.

Forhandlingene om revidert statsbudsjett er i mål

De andre støttepartiene har presset Støre & co. til å bevilge mer av skattebetalernes penger til fylkesveiene, fjøsbygging, jernbane og Husbanken. Har man noensinne sett noen av disse småpartiene presse regjeringen til å innføre innsparende tiltak? Minn oss gjerne på det hvis dere husker noe slikt.

Det er faktisk våre penger Støre bruker, påpeker Sissener.

Derfor blir det uunngåelige resultatet av Støres ønske om å beholde statsministerposisjonen at de offentlige utgiftene bare fortsetter å vokse.

Ut over den hodeløse pengebruken medfører Støres svakhet stor uforutsigbarhet og en økonomisk usikkerhet som er skadelig i seg selv. Både bedrifter og privatpersoner blir mer forsiktige med pengene sine.

Aktiviteten i økonomien går ned, tilliten faller, kronen faller, og renten stiger.

Mulighet for opposisjonen

Ap er med sine kun 53 stortingsrepresentanter avhengig av tilslutning fra alle de fire støttepartiene (Rødt, SV, MDG og Senterpartiet) for å danne flertall, som krever 85 representanter. Dette gir gode muligheter for opposisjonen.

Men som vanlig er det vanskelig å definere hvem som egentlig utgjør opposisjonen, siden splittelsen mellom de ulike aktuelle partiene er stor på flere viktige områder.

Innbyrdes sprik og manglende ønske om å felle regjeringen er støttepartienes store svakhet.

Men denne svakheten kommer helt i skyggen av Støres store svakhet for å bli sittende som statsminister.

Sissener mener likevel at Støres kamelspising er gull verdt for opposisjonen, som ligger godt an til valgseier i 2029. I mellomtiden kan vi forvente krangling om hvem som da er de såkalt borgerlige partienes statsministerkandidat.

Hverken Høyre-leder Ine Eriksen Søreide eller Venstres leder Gury Melby later til å akseptere at Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug skal få den rollen, til tross for at Fremskrittspartiet er det klart største partiet.

Uansett kan Støre rekke å ødelegge mye på de tre årene som vi må holde ut til neste stortingsvalg, mener Sissener.

Pengebruken går enda mer over styr. Mye av det til ren sløsing. Det blir enda vanskeligere å skape nye bedrifter i dette landet.

De velstående investorene som har råd og mulighet til det, vil flykte fra landet, og batterifabrikker vil fortsette å poppe opp, noe som vil ramme en allerede hardt presset energisektor. Man kan trolig bare drømme om lavere rente, bedre kjøpekraft og tryggere bygater.

Innvandringen vil fortsette, bistanden vil ikke oppgis, og klimahysteriet vil fortsette. Hundrevis av milliarder vil kastes etter meningsløse klimatitak uten påviselig effekt.

Tilliten vil synke i takt med skatteøkninger og tapte arbeidsplasser og selvpåført inflasjon. Man må fortsatt lete lenge etter skikkelig kritiske anmerkninger fra de maktlojale regimemediene.

Lite gull for landet, altså. Men mer spising av kameler for Støre, som blir sittende som statsminister.