Nesten halvparten av landets kommuner skal investere tungt i renseanlegg de neste årene – riktignok fordi staten har bestemt at de skal det.

President i Tekna, Elisabet Haugsbø, advarer nå om at innbyggerne kan ende opp med å betale gildet gjennom økte skatter og avgifter, skriver Nationen.

Bakgrunnen er regjeringens nye tiltaksplan for Oslofjorden, lagt frem i juni. Der står reduksjon av utslipp fra kommunalt avløp som første punkt. Kravene skal innfris av kommunene selv, staten bestemmer standarden, kommunene tar regningen.

En fersk undersøkelse fra Tekna viser at 47 prosent av kommunene må investere i renseanlegg, 16 prosent allerede innen fem år. Mange av disse er kommuner som ifølge Haugsbø «i utgangspunktet ikke kan ta seg råd til» investeringene.

– Noe vil uansett havne i skatter og avgifter. Spørsmålet er hvor stor del av dette innbyggerne tåler, spesielt i kommuner som er på Robek-lista og allerede er i kraftig underskudd, sier Haugsbø til avisen.

Mønsteret er velkjent. Staten vedtar en standard, gjerne begrunnet i miljøhensyn ingen er uenig i på prinsipielt nivå, og lar deretter kommunene stå med regningen. Haugsbø peker også på at mange kommuner mangler den tekniske kompetansen som trengs for å gjennomføre prosjektene forsvarlig.

– Mange kommuner har ikke kompetansen til å ta opp problemet. Staten skal ikke gå og overstyre eller ta hele regninga, heller være med og gjøre vurderingene, sier hun.

Resultatet er en velkjent norsk øvelse: staten vedtar, kommunen betaler, og innbyggerne i distriktene sitter igjen med skattesmellen. Haugsbø advarer om at regningen fortrenger andre kommunale tjenester.

– Står kommunene for regninga setter det press på skoler, aldersboliger og andre tjenester. Det er et regnestykke som ikke går opp, avslutter hun.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!