Ett trekk ved krigen i Persiabukta blir ikke kommentert av NRK: at Iran ikke tør å angripe Israel. Man angriper alle andre naboland, men ikke den jødiske staten. Hvorfor? Fordi regimet ikke tør. Man vet at gjengjeldelsen er garantert, og regimet våger ikke å utfordre to fiender samtidig, selv om det bryter med den rådende ideologien.

Israel har dermed gjenreist avskrekkingsevnen, skriver Hugh Hewitt.

Det er selve definisjonen av avskrekking at en fiende ikke tør angripe deg, selv om han gjerne skulle.

Iran har avstått fra å angripe Israel i løpet av de siste ti dagene med kamper, da landet frykter en gjengjeldelse fra det israelske forsvaret. Dermed er avskrekkingen gjenopprettet. Den iranske revolusjonsgarden tør ikke å angripe den jødiske staten. Nå må regimet få frykt for å skyte på amerikanere, sine arabiske naboer eller internasjonal skipsfart.

Dette er utvilsomt en stor seier for den jødiske staten. Derfor går forholdet ukommentert i europeiske medier, som blir suksessivt svakere etter som Trump hamrer løs på regimet.

Det er i dag et militærdiktatur ledet av Ahmed Vahidi, general i Revolusjonsgarden. Han var egentlig pensjonert, men tok tømmene da Israel og Iran utslettet lederskapet.

Det gjenværende restregimet ser ut til å være et militærdiktatur ledet av den 68 år gamle øverstkommanderende for Den iranske revolusjonsgarden, Ahmad Vahidi, som kom tilbake fra en pensjonisttilværelse for å lede militærdiktaturet etter at det innledende angrepet på iranske ledere drepte en rekke ledende embetsmenn i landet.

Etterfølger som Den øverste leder, Mojtaba Khamenei, skal være flyttet ut av landet. Han har ennå ikke vist seg.

Sjia-teologien glorifiserer å dø for Saken. Men selv Khomeini så skriften på veggen og inngikk fred med Saddam Hussein i 1988 etter flere års krig. Khomeini sa at det var som å ta gift. Vahidi deltok den gangen. Han har sett at Iran kan bøye seg, men hvor langt unna smertegrensen er Iran idag?

Vahidi er en veteran fra den krigen. Kanskje vil diktatoren følge den opprinnelige øverste lederens eksempel, samt rådene fra sine sivile rådgivere og de offentlige profilene i Iran som noen mener har forstått omfanget av det nederlaget som ble påført Iran. Irans president, Masoud Pezeshkian, og utenriksministeren, Seyed Abbas Araghchi, har nesten ingen makt over diktatoren og hans væpnede hærer, som drepte titusenvis av iranske borgere i januar. Men de sivile har antydet realiteten i et knust land, og de knuste stedfortredende hærene i Gaza og Libanon bør også tynge på Vahidi. Ønsker han at IRGC skal gå samme vei som Hamas og Hizbollah?

Hvor mange kort har Vahidi igjen å spille? Kun houthiene, og de er nå i bevegelse. Det kan bli en regional konflikt, men neppe en som hverken houthiene eller Iran kan vinne.

Vahidi kan få en våpenhvile i løpet av timer hvis han åpner Hormuzstredet og slipper inspektørene inn i Pickaxe Mountain.

Iran kan oppnå våpenhvile i løpet av få timer dersom landet slutter å skyte på skipstrafikken og går med på å iverksette minimale tiltak, som for eksempel omfattende inspeksjoner utført av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) av landets kjente anlegg for utvikling av atomvåpen samt Pickaxe Mountain.

Men han har ett kort som ingen snakker om: støtten fra vestlige medier. Kanskje det er dét som får ham til å holde ut?

Mediene klynger seg til håpet om at en eksploderende oljepris vil torpedere midtveisvalget for Trump.

Det er nok litt for tidlig å glede seg.

https://www.foxnews.com/opinion/morning-glory-america-winning-battle-iran-matter-time