Når de danske mediene snakker om Donald Trumps Amerika, handler det alltid om Ukraina, om toll, om Iran og om en retorikk man ikke liker. MAHA – Make America Healthy Again – hører vi nesten aldri noe om. Og det er synd, for det er ikke bare en nødvendig helsepolitikk, men også et av de mest interessante fenomenene på den amerikanske høyresiden akkurat nå. Det handler om mat, mosjon og kroppens gjenoppretting.

Nylig la helseminister Robert F. Kennedy Jr. ut en video sammen med skuespilleren Rob Schneider der de to oppfordret amerikanerne til å spise ekte mat, bevege seg og «ta tilbake helsen sin». Kennedy ledsaget budskapet med det nå velkjente slagordet: «Eat Real Food, Get Active, and together we can Make America Healthy Again.» MAHA har til og med fått sitt eget mandat under Det hvite hus.

Kommisjonen ble nedsatt kort tid etter at Kennedy tiltrådte som helseminister, med det erklærte målet å løse den kroniske sykdomsepidemien blant amerikanerne, særlig blant barn. I fjor sommer offentliggjorde kommisjonen sin siste strategirapport med mer enn 120 konkrete anbefalinger, som spenner fra reduksjon av ultraprosesserte matvarer til kontroll med medisinering av barn.

Helsekrisen bak slagordet

Det er en grunn til at bevegelsen har fått et slikt grep om amerikanerne. Ultraprosesserte matvarer utgjør mellom 53 og 58 prosent av kaloriene amerikanske voksne inntar, og hele 62 prosent av det barn og unge spiser. Mer enn 40 prosent av skolebarn og ungdommer har minst én kronisk lidelse som astma, fedme eller lærings- og atferdsproblemer, mens under 1 prosent av barna spiser et kosthold som oppfyller de anbefalte standardene.

Blant voksne har tre av fire minst én kronisk sykdom som fedme, forhøyet blodtrykk eller diabetes. Forskningen peker i økende grad på selve graden av bearbeiding som problemet, ikke bare kalorier eller sukker isolert sett.

Det er denne epidemien MAHA er opprettet for å løse. Men det finnes også bredere perspektiver.

Det konservative skiftet i stemningen

Dette perspektivet gjelder endringen i den amerikanske høyresidens selvforståelse. Whiskyglasset, biffen og sigaren – konservatismens gamle rekvisitter – er lagt på hyllen og tilbake på grillen, til fordel for håndvektene og joggeskoene.

Det gamle bildet av konservatismen er i ferd med å bli erstattet av en helt annen estetikk: disiplin, styrke og kroppslig selvbeherskelse. Trump selv drikker ikke alkohol, og selv om det sjelden nevnes som et politisk argument, passer det fint inn i det nye bildet.

Rundt visepresident JD Vance og en bredere nettkultur florerer det i disse år en opptatthet av styrketrening og en utbredt skepsis overfor industrielt produserte matvarer. Det er en kultur som ofte knyttes til den mer maskuline delen av den nye høyresiden, men som MAHA nå har gitt et offisielt, regjeringsbåret uttrykk.

Den nye høyresidens fokus på kroppen er en motvekt støpt i jern mot en sivilisasjon som dyrker sofaer og skjermer. Man kan se det som en nyfortolkning av den gamle amerikanske pionerånden: erobringen er ikke lenger det åpne landet mot vest, men helsen. Pionerånden har altså funnet et nytt, uutnyttet land: selve kroppen.

Vitalismen som filosofisk fundament

Bak alt dette ligger noe som minner om en vitalistisk livsfilosofi, selv om amerikanerne neppe selv formulerer det slik.

Nietzsches oppgjør med det han kalte slavemoralen, og hans krav om livsbekreftelse fremfor resignasjon, gir et språk for hva «ta tilbake helsen din» egentlig handler om: et oppgjør med sivilisasjonens tregtflytende overflod, en sivilisasjon som har vent seg til å administrere livsstilssykdommer fremfor å dyrke livskraft.

Den ultraprosesserte maten er ikke lenger dyrket, men støpt; den er et industriprodukt i matdrakt, konstruert i et laboratorium av ingeniører, hvis mål er maksimal appetittvekkende effekt fremfor næring. Parolen «Eat Real Food» blir dermed et forsøk på å unngå denne teknifiseringen av matkulturen.

MAHA-bevegelsens dyrking av lokal, hjemmelaget og ubehandlet mat er en variant av det Roger Scruton kalte oikofili: en kjærlighet til det nære og det dyrkede, som står i skarp kontrast til de globaliserte, anonyme supermarkedsvarene.

Den industrialiserte matvarekjeden er liberal globalisering utviklet til det ekstreme: uendelig valgfrihet, ingen tilknytning til region, tradisjon eller fellesskap rundt måltidet. MAHA kan ses som et forsøk på å gjeninnføre former og begrensninger der liberalismen har oppløst dem.

Og til slutt: Konservative som Christopher Lasch kritiserte hvordan velferdsstatens eksperter gjør borgeren til en passiv klient snarere enn et myndig menneske med ansvar for sitt eget liv. Nettopp dette er kjernen i MAHAs oppfordring til egen-ansvar. Ikke pasienten som et administrert objekt for medisinsk ekspertise, men borgeren som herre over sin egen helse.

Nasjonal styrke og kritikk av korporatisme

Det finnes også et klassisk konservativt aspekt i det hele som lett overses: Kritikken av næringsmiddelindustriens makt over lovgivning og kostholdsveiledning er i realiteten en kritikk av korporatisme.

Helseminister Kennedy har selv påpekt at de tidligere amerikanske kostholdsrådene bar preg av å være utformet av næringsmiddelindustriens egne lobbyister.

Oppgjøret handler derfor ikke bare om enkeltpersoners valg av frokost, men om å bryte et sammenfiltret bånd mellom stat og industri som en sunn konservatisme bør ha en naturlig motvilje mot.

En sterk nasjon, lyder tankegangen, krever sterke, selvstendige borgere, ikke en befolkning som holdes fast i avhengighet av industrielt fremstilte produkter og en stat som har overlatt sin helsepolitikk til storindustrien som tjener på sykdom.

MAHA-bevegelsen er en gjenoppdyrking av en forsømt åker i den amerikanske folkesjelen, som fortjener en langt mer seriøs behandling enn den tausheten eller det skuldertrekket den hittil er blitt møtt med.

Av Kasper Støvring