Veiprising er et system hvor du betaler staten en avgift for hver kilometer du kjører. Nå innfører England dette for å øke statens inntekter og kompensere for lavere salg av drivstoff med avgifter, ettersom antallet elbiler øker. Staten har naturligvis ingen rett til disse pengene i et land hvor fri ferdsel er lovfestet og hvor folk allerede betaler skatt og bompenger for veibygging, men rett og galt spiller ingen rolle: Staten trenger alltid mer penger å sløse bort.

Debatten om veiprising har pågått i flere år i Norge. Folk flest er naturligvis massivt imot, men det er bare en skinndebatt: Systemet vil bli innført i Norge også, den avgjørelsen er allerede tatt, slik vi så med EØS, innvandring, DAB-radio, vindmøller, strømkuppet og pappsugerør. Hva folk flest mener, spiller nemlig ingen rolle, slik vi også har sett med bompenger og klimaavgifter på drivstoff. Det er EU som bestemmer nå.

Politikere tolererer ikke å tape penger

Den norske staten har så langt tapt oppimot 700 milliarder på sitt idiotiske avgiftsfritak for nye elbiler, og dette kan ikke fortsette. Den stakkars staten vår er jo blakk, og er derfor helt avhengig av mer skatter og avgifter. Dét er grunnen til at norske elbiler får full moms fra 2028, og andre avgifter vil følge etter,  litt etter litt, så alle venner seg til det. For nordmenn finner seg i alt.

Det nye systemet i England innebærer at elbiler og eventuelle hydrogenbiler skal betale tre pence per mile fra 1. april 2028, eller rundt 24 øre per kilometer. Ladbare hybrider får halv sats. Det høres ikke ut til å være så mye, men det baller på seg. Kjører man gjennomsnittet av 12.900 kilometer i året, kommer regningen på 240 pund årlig, eller rundt 3100 kroner. For å sukre pillen, har regjeringen kuttet moms på strøm.

Med dette vil batteribiler betale halvparten av drivstoffavgiften for en tilsvarende bensin- eller dieselbil. Foreløpig. Pluss bompenger, naturligvis. Og stadig dyrere parkering. Og dyrere verksteder, og alt det andre som gjør at bare rikfolk skal ha råd til bil i fremtiden, mens resten av bønda skal sykle. Helst på “just-stop-oil” grusveier.

Ikke full overvåkning … ennå

Britene har ikke systemer for å overvåke samtlige biler, så foreløpig er staten avhengig av at britene hvert år oppgir kilometerstanden og anslår hvor langt de vil kjøre. Den faktiske kjørelengden skal senere kontrolleres ved periodisk kjøretøykontroll. Elektriske varebiler, lastebiler, busser og motorsykler blir i første omgang unntatt, akkurat som utenlandske elbiler, men også dét er sannsynligvis foreløpig.

Den britiske ordningen kan bli en styringsmodell for andre europeiske land, for systemet krever verken GPS-overvåking eller løpende sporing av alle biler i sanntid. Men det vil komme når alle er blitt vant til å betale. Da vil den digitale overvåkingen bli tvunget igjennom og presentert som en fordel for bilistene, slik 83 bomstasjoner og tre bomringer i Oslo ble fremstilt som “billigere og mer rettferdig”. Det samme skjedde rundt innføringen av “smart-målere” for strømmen. Det var aldri noe flertall for dét heller.

Ja da, det vil bli masse høringer og debatt, men den slags har bare noe å si i selvstendige demokratier. Så snart EU sier «hopp!», så hopper vi.